Backgammon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et bilde av et backgammonbrett.

Backgammon er et klassisk brettspill for to spillere. Hver spiller har femten brikker (eller menn) som flytter mellom tjuefire triangler (kalt felter eller punkter) etter verdien av to terninger. Spillet er vunnet når en av spillerne klarer å flytte alle sine brikker av brettet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Et bilde av to backgammonspillere fra Codex Manesse.

Backgammon er et av de eldste kjente brettspillene, med røtter som kan spores over 5 000 år tilbake. Noen av teoriene angående opprinnelsessted, er at det kommer fra flere forskjellige lignende spill i Egypt, Sumer eller Mesopotamia. Man vet at det ble spilt i antikkens Hellas, og et lignende spill, kalt Tabular eller «ludus duodecium scriptorum» (Spillet med de tolv linjene), ble gravd ut fra ruinene av Pompeii. Tabular ble spredt utover Europa av de romerske legionene, men det overlevde ikke det romerske rikets fall.

Backgammon hører til gruppen spill med ufullstendig informasjon hvilket innebærer at backgammon ikke er et 100% ferdighetsspill og dermed har innslag av hell. Innslaget av hell (bruk av terninger) vil minke jo flere ganger terningene kastes men vil aldri gå helt til null.

Den versjonen av spillet som er vanlig i dag, er importert fra Arabia hvor det igjen hadde kommet fra Persia. Spillet var lenge forbudt av kirken, antagelig på grunn av gambling. Et av de siste forsøkene på å kvitte seg med spillet ble utført av kardinal Wolsey i 1526, noe som førte til at spillmakere begynte å utvikle måter å skjule brettene. Derfor kommer backgammon i dag i form av en liten koffert, et objekt det var lett å gjemme i for eksempel en bokhylle.

I løpet av de neste hundre årene ble spillets regler, foruten doblingsterningen som antagelig ble funnet opp på 1920-tallet i Amerika, formalisert til de reglene som vanligvis brukes i dag. I 1645 blir navnet backgammon brukt, muligens fra «gammon», et middelalderengelsk ord for «spill», så «backgammon» blir derfor «tilbakespill» på norsk. Navnet kan også ha walisisk opphav, som direkte oversatt blir «hurtig kamp».

Regler[rediger | rediger kilde]

Backgammon er et enkelt spill med dype strategiske elementer. Det tar ikke lang tid å lære spillet, selv om merkelige situasjoner oppstår som krever god kjennskap til reglene. Spilletiden for hvert spill er kort, så spillet spilles meget ofte i sett, for eksempel første spiller til fem poeng. Kort fortalt er spillets mål å få alle sine brikker forbi motstanderens brikker, for deretter å flytte dem ut av brettet. Det kan være vanskelig ettersom brikkene er spredt utover hele brettet og man må flytte dem helhetlig for å unngå at de blir blokkert eller tatt av motspilleren.

Hver side av brettet har tolv punkter, som oftest representert av lange triangler i skiftende farge. Det er forbindelse mellom punktene på midten av brettet, men bare på en av sidene. Slik får man en sammenhengende rekke med 24 punkter som man kan nummerere fra 1 til 24, hvor brikkene alltid flytter fra høye punktverdier til lavere. De to spillerne beveger brikkene sine i motsatt retning av hverandre, slik at 1-punktet for den ene spilleren er 24-punktet for den andre. Av og til, spesielt i nedskrevne spill, ses nummereringen fra den ene spillerens side.

Hver spiller starter med to brikker på sitt 24-punkt, tre på sitt 8-punkt, og fem brikker på 13-punktet og 6-punktet.

Merk at brettet kan snus horisontalt, med startposisjoner og spilleretningen snudd på samme måte, men uten noen konsekvenser for spillmekanikken. Begge måtene å spille på er like vanlige og brettene blir laget for å kunne spilles på begge veier.

Punktene 1 til 6, hvor spilleren ønsker å få inn sine brikker, kalles indre hjemland. En spiller kan ikke flytte noen brikker ut av spillet om ikke alle de resterende brikkene hans er innenfor indre hjemland. Punktene 7 til 12 kalles ytre hjemland, 13 til 18 kalles motstanderens ytre hjemland, og 19 til 24 kalles motstanderens indre hjemland.

Spillet starter ved at hver av spillerne ruller en terning hver. Den av spillerne som får den høyeste verdien, starter å flytte med de terningene som allerede er kastet. Om begge spillerne kaster likt, kaster man om igjen. Deretter rulleres turen mellom spillerne der hver spiller kaster to terninger før sitt flytt. Er resultatet av terningkastene for eksempel 6 og 2 må spilleren flytte en brikke seks felter frem og så en brikke to felter frem. Terningen kan spilles i hvilken som helst rekkefølge, og den samme brikken kan flyttes i henhold til begge terningene, så lenge den lander på hvert av punktene. Altså kan spilleren flytte 6 og så 2, eller 2 og deretter 6, men ikke 8 i ett.

Hvis en spiller ikke har noen lovlige flytt etter å ha kastet terningen, fordi alle punktene som han kan flytte til, er befestet av to eller flere av motstanderens brikker, går turen videre til motspilleren. Om det er mulig for en spiller å spille begge terninger er han nødt til å gjøre det. Og om det bare er mulig å spille en terning må man spille den før turen går videre. Om han kan flytte med bare en av terningene, men ikke begge, må det høyeste nummeret spilles.

Hvis en spiller kaster to terninger med samme verdi (doble) skal hver terning spilles to ganger. For eksempel ved et kast på to 3'ere må han spille fire brikker tre punkter hver. Som tidligere kan en brikke spilles på flere terninger så lenge brikken lander på hvert av punktene.

En brikke kan lande på hvilket som helst ledig punkt eller punkt okkupert av spillerens egne brikker. I tillegg kan spilleren flytte til punkter hvor motstanderen har en enslig brikke (en blottet brikke, kalt en blott). I det siste tilfellet har blotten blitt truffet (hit), og plasseres midlertidig på baren, som går tvers over brettet. En brikke kan ikke lande på et punkt befestet av to eller flere av motspillerens brikker. Ingen punkt er derfor okkupert av brikker fra begge spillerne.

En brikke fra bar kommer inn på brettet i motstanderens indre hjemland. Et kast på 1 gir muligheten til å entre 24-punktet, et kast på 2 til 23-punket, osv. En spiller med en eller flere brikker på bar kan ikke flytte noen andre brikker før alle hans brikker fra bar er kommet inn i motspillerens hjemland.

Når alle spillerens brikker er innenfor hans indre hjemland, kan han begynne og flytte dem ut av brettet. I og med at alle spillerens brikker må være innenfor indre hjemland for at spilleren skal kunne flytte ut brikker, innebærer det at om motspilleren klarer å slå en blott må spilleren få denne ut igjen fra bar, for så å flytte brikken rundt hele brettet igjen.

I prinsippet må man ta vekk de brikkene som har akkurat like mange punkter igjen som det er øyne på terningen (altså 1 for å flytte ut fra 1-punket; 2 for å flytte ut fra 2-punket, osv.), men det er ingenting i veien for at spilleren kan flytte brikkene sine i henhold til vanlige flytteregler uten å flytte inn. Om det ikke er noen brikker på akkurat det punket som spilleren har kastet for å flytte inn fra, kan han gjøre et vanlig trekk innenfor sitt Indre hjemland. En terningverdi kan altså ikke brukes til flytte vekk brikker fra lavere punker om ikke alle de høyere punktene er tomme. Man kan f.eks. ikke flytte inn en brikke fra 4-punktet med 5 på terningen dersom det står en eller flere brikker på 6-punktet.

Man får 1 poeng for å vinne ett spill. Dersom motspilleren ikke har flyttet ut noen av sine brikker idet et spill er vunnet, har motspilleren tapt en gammon, som teller som dobbelt av normalt tap. Dette gir 2 poeng. Har en spiller ikke har flyttet ut noen av sine brikker og fortsatt har brikker innenfor motspillerens indre hjemland eller på bar idet motspilleren har flyttet ut alle femten, har han tapt backgammon, som teller som tredobbelt normalt tap. Dette gir 3 poeng.

Doblingskuben[rediger | rediger kilde]

En doblingskube

Når man spiller sett eller om pengeverdier brukes det en sekssidet terning med tallene 2, 4, 8, 16, 32 og 64; for å øke intensiteten i spillet og behovet for å bruke strategi. Denne terningen omtales som kuben eller doblingskuben. Om en spiller føler at spillet går i hans favør, kan han før han kaster terningene, doble, noe som vil si at spilleren krever at resten av spillet spilles med dobbelt så høy innsats. Kuben legges på brettet med to-tallet opp (om det ikke har vært doblet tidligere, da man i stedet legger den doble verdien av verdien som allerede vender opp). Motspilleren må enten akseptere eller gi seg, noe som vil si at spilleren som doblet vinner runden og mottar poengene for den. Etter at innsatsen er doblet første gang tilhører muligheten for å doble eksklusivt til den spilleren som sist aksepterte en dobling.

Det er sjelden at kuben blir doblet til mer enn 4, selv om det teoretisk sett ikke er noen grense for hvor langt man kan doble. Selv om 64 er høyeste verdi på kuben, kan man gå opp til 128, 256, 512 og videre.

Vanlige tilleggsregler og variasjoner[rediger | rediger kilde]

Backgammon er et gammelt spill som ofte har blitt overlevert muntlig fra person til person, og som derfor har forandret seg ettersom det har spredt seg til geografiske områder som har andre spilltradisjoner. Det finnes derfor en rekke regelvariasjoner. I tillegg finnes det en rekke regler som brukes i spesielle spillsituasjoner, for eksempel når man spiller om penger.

Crawford-regelen[rediger | rediger kilde]

Crawford-regelen ble innført av John R. Crawford, som var turneringsleder da verdensmesterskapet ble avholdt på Bahamas. Den regnes i dag som en standard regel når man spiller sett. Siden det ikke har noe å si for en spiller om han oppnår mer enn det antall poeng man spiller til i et sett, finnes det ikke noen grunn til ikke å doble for den spilleren som ligger under når den ledende spilleren mangler et poeng for å vinne settet. Crawford-regelen fjerner denne fordelen ved å si at når en av spillerne mangler et poeng for å vinne skal det spilles en omgang uten kuben. Hvis spillet ikke vinnes etter den omgangen, skal resten av spillet spilles med kube.

Tvungen utflytting[rediger | rediger kilde]

I enkelte miljøer spilles utflyttingen fra brettet tvungent, noe som vil si at man bare kan flytte den brikken som akkurat samsvarer til verdiene på terningen, og om man ikke har brikker på det aktuelle punktet er man tvunget til å flytte den bakerste brikken, og det helt inn om verdien på terningen er høyere enn antall punkter man må flytte. Fordi brikkene lett ufrivillig blir blottet gjør denne variasjonen at det er adskillig mer fordelaktig, spesielt for spilleren som ligger under i løpet, å vente med å flytte ut de to bakerste brikkene fra motspillerens hjemland i håp om å kunne slå og sperre en av motspillerens brikker på baren. Slik kan man tjene mange runder og spillet kan lett snu seg.

En annen variasjon av denne måten å spille på sier at spillerne bare kan flytte den aller bakerste brikken under utflytting. I motsetning til den andre måten å spille tvungen utflytting på blir det få blottede brikker. Tvungen utflytting er vanlig i enkelte geografiske områder, men brukes aldri i offentlige turneringer ettersom det ikke samsvarer med offisielle regler.

Maks antall brikker på et punkt[rediger | rediger kilde]

Denne regelen setter en øvre grense for antall brikker man kan besette et punkt med til fem, noe som vil umuliggjøre mange flytt som ellers kunne vært gjort. Denne regelen er vanlig blant annet i Egypt hvor den anses å gjøre spillet mer interessant.

Regler som er vanlige når det spilles om pengeverdier[rediger | rediger kilde]

Jacoby-regelen[rediger | rediger kilde]

Jacoby-regelen ble utformet av Oswald Jacoby, som regelen har blitt utformet etter. Regelen går ut på at å oppnå gammon eller backgammon bare teller dobbelt eller trippelt om en av spillerne har doblet i løpet av spillet. Dette gjør at spillet går fortere ved at spillerne tvinges til å doble om de ligger langt foran. I tillegg oppfordrer det til mer aggressivt spill for å kunne oppnå gammon eller backgammon. Regelen benyttes veldig sjelden, om ikke aldri, når man spiller sett, men er en meget vanlig regel i pengespill.

Bevere og vaskebjørner (beavers and raccoons)[rediger | rediger kilde]

Når man spiller om penger er det vanlig å spille med beavers som vil si at en spiller har muligheten til å doble igjen etter han har akseptert å doble innsatsen. Gjendoblingen må utføres før den andre spilleren har kastet terningene, og den som gjendobler beholder doblingsterningen. Raccoons er en utvidelse av denne regelen som lar den opprinnelige spilleren doble etter en beaver. Disse reglene blir aldri brukt i turneringer eller når det spilles sett.

Automatiske doblinger[rediger | rediger kilde]

Når man spiller med automatiske doblinger, har hvert omkast spillerne må gjøre på starten av spillet på grunn av at det kastes like verdier, den sideeffekten at kuben snus og verdien av spillet dobles. Kuben blir liggende på midten av brettet slik at begge spillere har tilgang til den. Jacoby-regelen er fortsatt effektiv. Man spiller med automatiske doblinger i pengespill når spillerne blir enige om det på forhånd.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]