Bărăgan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bărăgan i Romania med to deler
(1) Bărăganul Călmățuiului
(2) Bărăganul Ialomiței

Bărăgan eller Bărăgansletten (rumensk: Câmpia Bărăganului) er en lavlandsslette i den sørøstlige delen av Romania og omfatter fylkene Călărași, Ialomița og delvis Brăila. Bărăgan er en del av den valakiske lavlandssletten.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bărăgan blir geomorfologisk inndelt av elven Ialomița i Bărăganul Călmățuiului i nord og Bărăganul Ialomiței i sør. Det blir gjerne kalt Romanias kornkammer som følge av den næringsrike svartjorden som for det meste består av løss.

Geografisk er dette et tynt befolket steppelandskap, hvor bl.a. de vernede trappefuglene, en slags traner, ennå kan finne livsrom. Klimaet er kontinentalt preget. Somrene er varme og tørre og vintrene kalde. Beryktet om vinteren er den såkalte Crivăț, en kald kontinental vind fra nord, hvis utgangspunkt er i uralfjellene og som bringer med seg vedvarende vind, snø og kulde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bărăgan ble etter den andre verdenskrigen endestasjon for deportasjoner av politisk forfulgte personer. Det gjaldt bl.a. de såkalte banatschwaberne som var en tysksspråklig gruppe fra den rumenske delen av Banat. De fleste av dem mistet det meste av sine eiendeler, men kunne etter noen år flytte tilbake til sine hjemsteder. Forvisningene rammet også andre folkegrupper. I juni 1951 ble 12 791 personer forvist til Bărăgan fra et grenseområde mellom Romania og daværende Jugoslavia. Forvisningen skjedde som følge av spenninger mellom på den ene side Jugoslavia under dette landets ledelse Josip Broz Tito og resten av østblokken under ledelse av Josef Stalin. Det rumenske kommunistpartiet forviste personer de anså kunne være til hinder for utviklingen av kommunismen i området. Det dreide seg om gårdeiere, industrialister, handelsfolk, bessarabiske og makedonske flyktninger og deres familier, tidligere medlemmer av Wehrmacht, utlendinger, kontrarevolusjonære, politiske aktivister og ledere av det etniske tyske samfunn. Bărăgan ble valgt fordi det ble det ansett gunstig å kolonialisere dette tynt befolkete område.

Totalt ble 40 320 personer forvist til Baragan; deportasjonene omfattet mer enn 30 000 rumenere, serbere, bulgarere og ungarere, samt 9 410 tyskere. Til minne om Bărăgandeportasjonene ble det 23. juni 2001 reist et minnesmerke i Fundata ved Slobozia med navnene på de deporterte.

Bărăgan i kunsten[rediger | rediger kilde]