Avlusningsskip

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Sea Admiral» er et ombygget forsyningsskip som i 2023 ble bygget om til avlusningsskip.
Foto: Marius Vassnes
Skamik avlusningutstyr om bord i MS «Sea Admiral».
Foto: Marius Vassnes

Et avlusningsskip er et fartøy utstyrt med verktøy for å avluse fisk. Skipene er et tilskudd i oppdrettsnæringen etter økningen i forekomst av lakselus ved oppdrettsanlegg. Skipene er utstyrt med ulike system for å effektivt avluse fisk, for eksempel fra merd på oppdrettsanlegg.

Ulike metoder[rediger | rediger kilde]

Skipene utstyres med ulike system for avlusning av fisk.

Termisk avlusning[rediger | rediger kilde]

MS «Frøy Merlin» har utstyrt for termisk avlusning.
Foto: Cavernia
MS «Sea Admiral» under en avlusningsoperasjon ved Naveide fiskeoppdrett i Austevoll.
Foto: Marius Vassnes

Termisk avlusning er en av de vanligste metodene for avlusning av fisk.[1] Metoden har vært utprøvd på oppdrettsanlegg siden 2013, i Norge siden 2014. Termisk avlusning tar utgangspunkt i at lus som sitter på fisk inaktiveres og faller av dersom den utsettes for moderat forhøyet vanntemperatur i en kort periode.[2] Smittet fisk blir dyppet i 20 - 30 sekunder, i vann som holder en temperatur på 28–36°C. Lusen tåler ikke denne varmen, blir lammet og mister evnen til å henge fast på fisken.[3] Termisk avlusning fjerner mellom 75 % og 100 % av lusen på fisken.[4]

Mekanisk avlusning[rediger | rediger kilde]

Mekanisk avlusning er en mindre benyttet metode, spesielt brukt på fartøy som primært blir benyttet til behandling av lus hos fisk. Metodens popularitet øker stadig. Lusen blir fjernet mekanisk fra fisken med roterende børster, spyling eller trykkluft.[5][6] Den blir pumpet om bord i skipet, sendt gjennom et rørsystem, før den blir sluppet tilbake i merden.[7] Mekanisk avlusning er en av metodene for avlusning som rammer fisken hardest med tanke på stress og dødelighet.[8] Dette er blant annet fordi større og mer lus trenger hardere spyling / børsting for å fjernes.[9] Fisken tåler heller ikke mer enn en mekanisk lusebehandling.[10]

I norsk oppdrettsnæring[rediger | rediger kilde]

Lakselus koster norsk oppdrettsnæring mange milliarder norske kroner hvert år.[11] Hovedregelen i norsk oppdrettsnæringen er at oppdretteren skal sørge for at det ikke er mer enn 0,5 voksne lus per fisk.[12] For å imøtekomme denne regelen, tas det i bruk spesialbygde avlusningsfartøy og avlusningslektere. Disse kan være dyre å drifte, eller leie, derfor har også mange brønnbåter utstyr for avlusning av fisk.[13] Før var det vanligst å bruke medikamenter for å drepe eller lamme lusen, men i 2023 foregår større deler av avlusningen termisk eller mekanisk om bord i brønnbåter eller avlusningsfartøy.[14] Det benyttes ulike metoder for avlusning, og nye metoder kommer stadig på markedet. Metodenes velferd blir stadig diskutert, mye på grunn av at det i mindre grad brukes medikamenter, og håndteringen av fisk øker.[8] Håndtering av fisk påfører fisken stress, eller kan skade den fysisk på andre måter. Stress kan i noen tilfeller drepe fisken.[15] «Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.»[16]

Avlusningsskip i Norge[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det ikke vanlig å dedikere et eget skip til avlusningsutstyr. Ofte ble det brukt en dedikert lekter som ble slept rundt til oppdrettsanlegg når det var behov for avlusning og rolig sjø.[17]

I Norge er de fleste avlusningsskip som er tatt i bruk bygget om for avlusning. Under nedgangstider i offshore ble mange PSV-fartøy lagt i opplag. Farstad Shipping brukte MS «Far Server» til avlusning i oppdrettsnæringen.[18] Forsyningsskipene MS «Skandi Texel» og MS «Sea Admiral» har blitt permanent bygget om til avlusningsskip etter endt tjeneste i Nordsjøen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lybæk, Susanna (4. februar 2021). «Termisk avlusning på overtid». www.kyst.no. Besøkt 4. februar 2022. 
  2. ^ Grøntvedt RN m.fl. (2015). «Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effek» (PDF). Veterinærinstituttet. Besøkt 11.10.2016. «Termisk avlusning tar utgangspunkt i at lus som sitter på fisk inaktiveres og faller av dersom den utsettes for moderat forhøyet vanntemperatur i en kort periode.» 
  3. ^ Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander (3. mai 2019). «Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 9. Besøkt 3. februar 2022. 
  4. ^ Veterinærinstituttet. «Termisk avlusning av laksefisk - dokumentasjon av fiskevelferd og effekt». www.vetinst.no. Besøkt 4. februar 2022. 
  5. ^ Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander (3. mai 2019). «Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 12. Besøkt 3. februar 2022. 
  6. ^ Bøhren, Lage; Nilsen, Asgeir Aga (3. desember 2020). «Kraftig vekst i omstridt behandling av laks». e24.no. Besøkt 4. februar 2022. 
  7. ^ Berg, Tarjei (31. mai 2017). «Slik fungerer avlusninga - og så mye koster den å utføre». iLaks. Besøkt 4. februar 2022. 
  8. ^ a b Berg, Tarjei (29. mai 2017). «Dette er avlusningsmetodene som gir størst sjanse for at laksen dør». iLaks. Besøkt 4. februar 2022. 
  9. ^ Nodland, Elisabeth (21. september 2016). «- Mekanisk avlusning har kommet for å bli». iLaks. Arkivert fra originalen 4. februar 2022. Besøkt 4. februar 2022. 
  10. ^ Nodland, Elisabeth (20. september 2016). «Mekanisk avlusning har sin mørke bakside». iLaks. Arkivert fra originalen 4. februar 2022. Besøkt 4. februar 2022. 
  11. ^ «Temperert vann bekjemper lakselus». Maritimt Magasin. 4. mai 2016. Besøkt 16. juli 2023. 
  12. ^ «Lakselus». www.barentswatch.no. Besøkt 4. februar 2022. 
  13. ^ «Sektorer». Kystrederiene. Besøkt 10. februar 2022. 
  14. ^ Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo (28. juni 2021). «Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag» (PDF). Menon Economics. s. 7. Besøkt 7. februar 2022. 
  15. ^ Iversen, Martin Haugmo. «Stress hos laks» (PDF). Universitetet i Nordland – via tekmar.no. 
  16. ^ Nygård, Ann Eileen D. (19. april 2021). «Mattilsynet om termisk avlusing: – Mulig å bruke dersom effekten er god og brukes forsvarlig | IntraFish.no». IntraFish.no (norsk). Besøkt 4. februar 2022. «Over 50 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Årsaken til at så mange fisk dør, er sammensatt, men i mange oppdrettsområder ser Mattilsynet at ikke-medikamentell behandling mot lakselus er en av hovedårsakene til dårlig fiskevelferd og død.» 
  17. ^ «Ny metode fjerner lakselus fra 150 tonn fisk på en time». Tu.no. 26. februar 2016. Besøkt 16. juli 2023. 
  18. ^ Strønen, Asle (15. februar 2018). «Offshoreskip i merdene!». www.skipsrevyen.no. Besøkt 16. juli 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Avlusningsskip&oldid=23890085»