Arvid Kurck
| Arvid Kurck | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1464 Vesilahti | ||
| Død | 22. juli 1522[1] Kvarken[2] Öregrund | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1511–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Far | Klaus Kurki | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Arvid Klasson Kurck (Kurki, trolig født i 1464 på Laukko gård i Vesilax, død 23. mai 1522 ved drukning ved Öregrund) var biskop i Åbo fra 1510 til 1522[3], og Finlands siste egentlige katolske biskop før reformasjonen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var av adelsfamilien Kurck, sønn av Klas Kurcke og Elin Jönsdotter (Stenbock). Arvid Kurck ble baccalaureus i Paris 1485, nevnes som incipient 1486–1487 og ble magister.
Prest, biskop[rediger | rediger kilde]
I 1490 nevnes han som kannik og sogneprest i Åbo. Etter Johannes IV Olofssons død (1510) ble han valgt til biskop og spilte derpå en ikke ubetydelig rolle under Kalmarunionens siste stridigheter.
I 1514 proklamerte han sammen med Uppsala-erkebiskopen Jakob Ulfsson sin fjerne forgjenger i Åbo biskop Hemming (regj. 1338–1366) som salig; en unik begivenhet i Finland.
Han deltok i riksdagene i Stockholm i 1517 og i Arboga i 1518 og bidro tll de ved dem fattede beslutninger mot erkebiskop Gustaf Trolle.
Biskop Arvid Kurck sympatiserte med Gustav Vasa i hans kamp mot Kristian II. I 1520 overlevde Kurck Stockholms blodbad idet han ikke kom for å overvære kroningen av kong Kristian II. Etter at Kristian II i 1520 hadde bemektiget seg makten i Sverige, søkte Kurck på Kustö biskopsborg beskyttelse for fienden.
Klok og varsom unnvek han å fremkalle den danske seiersherres vrede; han søkte til og med, skjønt kun i skinnet, i et ytterst ydmykt brev av 21. september 1521 å komme denne i møte. Den 20. november samme år sendte unionskongen som svar et vennskapelig brev til biskop Arvid og riksrådet i Finland. Denne velvilje var imidlertid på begge sider bare foregiven.
Allerede da Gustav Vasa ut på høsten 1521 sendte Nils Arvidsson og Henrik Jönsson Lapp for å beleire Åbo slott, gav biskop Arvid beleiringshæren støtte. Forsøket på å innta slottet ble mislykket. Da han innså at dette forræderi var klart for Kristian, flyktet han fra Kustö til Sverige for å unnslippe Kristians hevn. Biskop Arvid Kurck begav seg med tallrikt følge langs kysten nordover og steg i Närpes storsogn ombord på et fartøy som skulle føre ham over Bottenviken.
Skipet forliste imidlertid ved Öregrund, og alle på skipet druknet den 23. mai 1522.[3]
Hans etterfølgere som biskoper innledet varsomt en reformasjonsvennlig kurs.
Med Arvid Kurck utslukket den eldre ætten Kurck på sverdsiden. Han ble arvet av sin halvsøster Elin Klasdotter (Kurck).
Senere katolske biskoper[rediger | rediger kilde]
Etter reformasjonen fikk Finland sin første katolske biskop i 1955, da monsignore Gulielmus Cobben etter flere år som apostolisk vikar av paven ble utsetts til biskop av Helsingfors og dermed biskop for katolikkene i Finland. Den første finskfødte katolske biskop etter reforemasjonen fikk landet med Teemu Sippo i 2008.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi var:
- Erkebiskop Šimun Vosić (Vossich), (?–1482)
- Erkebiskop Jakob Ulvsson (1430–1521) *1470
- Arvid Kurki (?–1522) *1511[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Tietosanakirja, viides osa, Helsinki, Tietosanakirja-osakeyhtiö, 1906 Verkossa
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Arvid Kurck», Svensk biografisk leksikon-ID 11872[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Arvid Kurck», Biografisk leksikon for Finland ID 3997-1416928956603[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archdiocese of Turku Arkivert 15. november 2016 hos Wayback Machine. (in Finnish). Lest 17. september 2013.
- ^ catholic-hierarchy.org kurck, lest 30. desember 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Nordisk familjebok, 1913