Arthur Ruud
| Arthur Ruud | |||
|---|---|---|---|
| Født | Arthur Magnus Ruud 7. nov. 1905[1]  Christiania[2] | ||
| Død | 29. sep. 1974[1] (68 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson, idrettsleder, redaktør | ||
| Barn | Tom Ruud | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[3] | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961) | ||
Arthur Magnus Ruud (1905–1974) var en norsk idrettsleder, fagforeningsleder og avdelingsdirektør. Han var formann i Arbeidernes Idrettsforbund fra 1935 til 1939, formann i Norges Idrettsforbund fra 1948 til 1961 og formann i Norges olympiske komité fra 1949 til 1961. Han hadde flere lederstillinger. Blant annet var han forretningsfører og sekretær i Norsk Telegraf- og Telefonforbund, byråsjef i Finansdepartementet, Ombudsmannen for Forsvaret og fra 1964 avdelingsdirektør ved personalavdelingen i Televerket.[4]
Han var redaktør for fagblad som Telegrafmannen, Telegraf og telefon og Norsk idrett.[4]
Han satt også i flere verv, komiteer og styrer. Dette inkluderer Statens lønnskomité, Norsk Tipping, formann i Forsvarets personellkomité, Skandinavisk telegraf- og telefonfederasjon (som han selv stiftet) og Folk og Forsvar.[4]
I 1961 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[5]
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var far til næringslivsleder Tom Ruud.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arthur_Ruud[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b nbl.snl.no, besøkt 2. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slekt og Data, www.slektogdata.no, publisert i Slekt og Datas Gravminnebase, besøkt 3. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Arthur Ruud død». Arbeiderbladet 1974.09.30. www.nb.no. Norge;Oslo: Arbeiderbladet. 30. september 1974. s. 4. Besøkt 2. oktober 2020.
- ^ Bolme, Magne (25. februar 2020). «Arthur Ruud». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. oktober 2020.
- ^ «Han pusser medaljens forside». Aftenposten Morgen. 3. mars 1991.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Arthur Ruud – Olympedia