Arkesilaos III av Kyrene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arkesilaos III av Kyrene (gresk: ο Αρκεσίλαος; virksom på 500-tallet f.Kr.) var den sjette greske konge av Kyrene og Kyrenaika, et rike i antikken i Nord-Afrika i dagens Libya.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Arkesilaos var et medlem av det battiaske dynasti som strakte seg tilbake til den første konge av Kyrenaika og grunnleggeren av Kyrene, Battos I. Han var sønn av Battos III og dronning Feretima. Hans søster var prinsesse Ladike som ble gift med egyptiske farao Amasis II. Arkesilaos' besteforeldre på farssiden var dronning Eryxo og kong Arkesilaos II.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Da hans far døde i 530 f.Kr. ble Arkesilaos den neste kongen. I 525 f.Kr. underla han seg frivillig Perserriket, formelt ved å inngå en allianse med Kambyses II av Persia etter at perserkongen hadde erobret og underlagt seg Egypt, som lå rett øst for Kyrenaika.[1]

Herodotos har beskrevet Arkesilaos som preget av «mye bråk». I tiden 518 f.Kr. kunne han ikke lenger akseptere de konstitusjonelle endringene som hans far og lovgiveren Demonax hadde innført, et styre basert på et senat med representanter fra de fremste menn i Kyrene. Han krevde tilbakeføring til sine nedarvet rettigheter.[1] Arkesilaos fikk støtte fra sin mor. Det brøt ut borgerkrig hvor Arkesilaos ble beseiret og måtte flykte utenlands. Han gikk i land på den greske øya Samos. Hans mor flyktet til hoffet til den greske kong Euelthon i SalamisKypros for å be om militær hjelp, noe kongen avslo. Isteden ga han henne gaver mer passende for en kvinne.[2][3]

Pa Samos rekrutterte Arkesilaos folk til en hær ved å love dem jord og eiendommer i Kyrenaika. Etter at han hadde samlet en hær, reiste han til orakelet i Delfi for å spørre om Kyrenaikas framtid. Prestinnen fortalte ham at det ville være et kongedømme i Kyrene i åtte generasjoner under fire herskere ved navn Battos og fire under navnet Arkesilaos, og rådet ham å ikke forvente noe mer enn det.[4] Hun rådet ham også om behandle borgerne i Kyrene med vennlighet, hvis ikke ville de vende seg imot ham. Det var et råd som Arkesilaos ikke ville høre.

Med sin nye hær vendte Arkesilaos tilbake til Kyrenaika og erobret Kyrene. Han drev sine motstandere ut av byen og i landsforvisning. Hans soldater fikk tildelt jordeiendommer.

Død[rediger | rediger kilde]

En gang rundt 515 f.Kr. besøkte Arkesilaos byen Barka med sin svigerfar, en libyer ved navn Alazir, og som var guvernør av Barka. Noen av de kyrenere som var blitt forvist overfalt de to mennene og stakk dem ned. Arkesilaos ble gravlagt i Kyrene ved siden av sine forfedre.

Herodotos hevder at Arkesilaos var i slekt med sin svigerfar Alazir, men navnet på hans datter er ikke nevnt. Med denne datteren hadde Arkesilaos et barn, en sønn som het Battos IV, slik tradisjonen tilsa. Feretima styrte Kyrenaika for en tid, men etter hennes død ble Battos IV konge i slutten av 515 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Smith, William (1873): Cyrene i: A Dictionary of Greek and Roman Geography
  2. ^ Herodotos: Historier, 4.162
  3. ^ Euelthon, Mythagora
  4. ^ Dette stemmer overens med den faktiske historien, noe som tilsier at orakelrådet ble skrevet ned da den historiske fasiten var klar.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Herodotos: Historier, bok 4. 162–165, 167, 200
  • Berve, Helmut (1967): Die Tyrannis bei den Griechen. München.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Battos III 
Konger av Kyrene
Etterfølger:
 Battos IV