Anton Matheus Andreassen
| Anton Matheus Andreassen | |||
|---|---|---|---|
 Andreassen var Venstrepolitiker og politimester i Glåmdalen | |||
| Født | 10. mai 1855[1] Nesseby | ||
| Død | 25. feb. 1938[2] (82 år) Elverum | ||
| Beskjeftigelse | Politimester, politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Christian Andreassen | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anton Matheus Andreassen (født 10. mai 1855 i Nesseby, død 25. februar 1938 i Elverum) var en norsk jurist og politiker. Han var lensmann i Elverum 1893–1902, politimester 1902–1925, ordfører i Elverum 1890-1893 og vararepresentant til Stortinget 1892–1900 for Venstre, og møtende i 1896 og 1897.[3][4][5]
Han tok artium i 1875 og ble cand.jur. i 1880. Fra 1884 drev han advokatpraksis i Elverum. Fra 1887 var han medlem av kommunestyret i Elverum, og i 1889 ble han varaordfører. Han fungerte som ordfører i 1889 da Eivind Torp møtte på Stortinget, og fra 1890 etter Torps død. I perioden 1891–93 var han valgt ordfører. Fra 1893 var han lensmann i Elverum, og måtte trekke seg fra lokalpolitiske verv. Fra 1902 var han politimester i Glommendalen, med bosted Elverum.
Han var også engasjert på flere områder. Han var med på å stifte Elverums arbeiderforening i 1885 og Elverums sygekasse i 1887, og var formann i begge foreningene, i tillegg til å være leder av det lokale Venstre-laget.[6]
Faren Christian Andreassen var lensmann i Nesseby, stortingsrepresentant og samisk salmedikter og avisredaktør.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 6[Hentet fra Wikidata]
- ^ Finne-Grønn, S.H. (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger. Bind 3; del 2: Advokater 1861-1905 og sakførere 1848-1905; Sakførere 1848-1905. [Oslo]: Den norske sakførerforening. s. 28. ISBN 8272350246.
- ^ Finne-Grønn, S.H. (1921). Elverum : en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Kristiania: Cammermeyer. s. 352–355.
- ^ a b Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814-1914. Bind 1; del 1: Biografier A-K. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 33.
- ^ Studenterne fra 1875. Kristiania. 1900. s. 4-6.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata