Alf Bugge
| Alf Bugge | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. feb. 1887[1] Horten | ||
| Død | 11. jan. 1973[1] (85 år) Folldal | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Alf Bugge (født 3. februar 1887, død 11. januar 1973) var en norsk arkitekt.
Etter artium i 1905 studerte Bugge 1907–10 teologi og kunsthistorie ved universitetet,[2] og han ble immatrikulert ved Norges tekniske høgskole i 1910.[3] Han ble uteksaminert ved arkitektavdelingen der i 1914.
Bugge var assistent ved stadsarkitektens kontor i Trondheim 1917–18. Han var stadsarkitekt og bygningssjef i Kristiansund i 1919 og var fra 1920 byarkitekt i Drammen. I 1938–40 hadde han privat praksis i Oslo. I 1940–50 var han distriktsarkitekt i Nord-Norge, og etter krigen bidro han til gjenreisingen der. I 1950–67 var han Husbankens distriktsarkitekt for Telemark med tilhold i Porsgrunn, samtidig som han hadde privat praksis der.[2]
Bugge tegnet en rekke forskjellige bygningstyper: boliger, skoler, gamlehjem, sykehus, turnhall, samfunnshus, bryggeri, kapeller, krematorium. Han tegnet også byflagget for Drammen.[4] Han har med det satt et visst preg på Drammen og andre steder der han har virket. Stilmessig beveget Bugge seg gjennom årene fra historisme (nyrenessanse, nybarokk) over mot funksjonalisme.
I tillegg hadde han helt fra studietiden en rekke tillitsverv. Som student var han formann i Studentersamfundet i Trondhjem, og senere ledet han Buskerud-avdelingen av Fortidsminneforeningen, Nordlands arkitektforening og Drammens kommunale byggekomité. Han var jurymedlem ved en rekke arkitektkonkurranser.[2]
Byarkitektens konter i Drammen har et arkiv etter Bugge og fikk i 2018 bevilget penger til digitalisering av tegningene.[5] I arkivene er også tegninger til en rekke bygg som ikke ble realisert, eller som ble betydelig endret underveis.
Bugge er gravlagt ved Egnund kapell i Folldal.[6]
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Prosjektering av Øren Haveby, Drammen (på folkemunne kalt «Jerusalem», 40 hus med 77 leiligheter) (1920–23)[7][8][9]
- Overlærerbolig, Telthusgata 8, Drammen (1921)[10]
- «Johan Brusgaards minne», firemannsbolig i mur for Drammens sanitetsforening, Hotvetveien 59–61 (1923)[11]
- Ominnredning av Fattighuset i Kroken på Tangen i Drammen til sosialbolig (1923)[12]
- To firemannsboliger i tre for Drammens sanitetsforening (1926)[13]
- Drammen krematorium (1926)
- Slaktehuset på Grønland, Kreftings gate 37, Drammen (1930)[14]
- Rundtom 3T, transformatorstasjon på Rundtom i Drammen (1932)[15][16]
- Drammen tekniske aftenskole, Tollbugata 42, bygget inntil Strømsø rådhus (1932)[17][18]
- Ombygging av gravkapellet på Tangen kirkegård i Drammen (1932)[19][20]
- Tårn på Landfalløya kapell, Drammen (1933)[20]
- Turnhallen, Danvikgata 27, Drammen (1934)[21]
- Musikkpaviljong i byparken i Drammen (ca. 1935)[3][22]
- Tverken sportskapell, Drammen (tegnet 1935, innviet 1938)
-
Drammen krematorium -
Landfalløya kapell -
Tverken sportskapell -
Paviljongen i byparken i Drammen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Bjørn Steenstrup, red. (1968). Hvem er hvem?. Oslo: Aschehoug. s. 88.
- ^ a b Wiki Stranda: Alf Bugge
- ^ Drammen byleksikon: Byflagg
- ^ Wold, Elisabeth Helgeland (26. januar 2018). «– Dette er gull for hele byen». Dagsavisen Fremtiden. Besøkt 27. juli 2021.
- ^ Drammen byleksikon.
- ^ Johan-Ditlef Martens (2000). Århundrets norske boligprosjekter 1900–2000. Norsk arkitekturmuseum. s. 76–77.
- ^ Sellæg (1996), s. 31–32.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 289.
- ^ Sellæg (1993), s. 75.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 231.
- ^ Sellæg (1996), s. 11.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 557.
- ^ Drammen byleksikon: Drammen kommunale slaktehus
- ^ Sellæg (1993), s. 42.
- ^ Sellæg (1993), s. 74.
- ^ Sellæg (1996), s. 36.
- ^ Thorson og Nøkleby (1981), s. 567.
- ^ Drammen byleksikon: Tangen gravkapell
- ^ a b Thorson og Nøkleby (1981), s. 556.
- ^ Sellæg (1993), s. 70.
- ^ Drammen byleksikon: Parken
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Georg Brochmann, red. (1934). Vi fra NTH, de første ti kull: 1910-1919. Dreyer. s. 21–22.
- Drammen byleksikon: Bugge, Alf (3.2.1887–11.1.1973)
- Jo Sellæg (1993). Hus i sentrum. Bevaring av kulturminner i Drammen sentrum. Byplankontoret i Drammen kommune.
- Jo Sellæg (1996). Hus for folk flest. Sosial boligbygging i Drammen : Drammen boligbyggelag 1946–1996. ISBN 8299405505.
- Odd W. Thorson og Berit Nøkleby (1981). Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. IV. Drammen kommune.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Arkivet etter byarkitekten i Drammen (Drammen byarkiv på Facebook)