Alessandro Cattelan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alessandro Cattelan
Født11. mai 1980Rediger på Wikidata (43 år)
Tortona
BeskjeftigelseTV-programleder, skribent, radiovert, fotballspiller, VJ, dubber, arrangementvert Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia

Alessandro Cattelan (født 11. mai 1980 i Tortona i Italia) er en italiensk tv-programleder og mediepersonlighet. Han har ledet en rekke tv-programmer gjennom 2000-tallet, blant andre den italienske versjonen av Total Request Live på MTV Italia, og Le Iene på tv-kanalen Italia 1. Han var også programleder for italienske X Factor fra 2011 til 2020. I 2022 er han aktuell med Netflix-serien Alessandro Cattelan: Spørsmålet og som programleder for Eurovision Song Contest 2022 sammen med musikerne Laura Pausini og Mika.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cattelan er født og oppvokst i kommunen Tortona i provinsen Alessandria, mens foreldrene hans opprinnelig er fra San Donà di Piave i Venezia.[3] Allerede som syvåring i 1987 dukket han opp på tv-skjermen, som jurymedlem i den internasjonale barnesang-konkurransen Zecchino d’OroRai 1.

Tv-karriere[rediger | rediger kilde]

I 2001 debuterte han som programleder for sendingen Viv.it på musikkanalen VIVA, og i 2003 ledet han barneprogrammet Ziggie på tv-kanalen Italia 1.[4] Sommeren 2004 debuterte han på MTV Italia, som programleder for Most Wanted, et interaktivt musikkprogram der seerne kunne ringe inn og delta. Sommeren etter dro han sammen med VJ Giorgia Surina til USA for å være vertskap for sommerprogrammet Viva Las Vegas. Senere i 2005 var han programleder for Total Request Live, den italienske versjonen av MTV-musikkprogrammet. Han ledet programmet sammen med Giorgia Surina frem til 2006, da han ledet programmet alene. I 2006 deltok han i satire- og humorprogrammet Le Iene på Italia 1, og han debuterte som sanger sammen med Gianluca Quagliano på albumet Sunglasses (Non dirlo a nessuno).[5]

I 2011 startet Cattelan i tv-kanalen Sky Italia, og var senere programleder under Copa América 2011Sky Sports. Samme høst ble han programleder for italienske X FactorSky Uno, og han ledet konkurransen frem til 2020.[6] På samme kanal fikk han også sitt eget talkshow, E poi c'è Cattelan (norsk oversettelse: Og så har du Cattelan), og han ble i 2018 kåret til årets italienske programleder under Flaiano-prisutdelingen.[7]

Han har også vært programleder for sendinger som filmprisutdelingen David di Donatello i 2016 og 2017, og programmmet Da grande på Rai 1 i 2021. I mai 2022 er programleder for Eurovision Song Contest 2022 i Torino sammen med musikerne Laura Pausini og Mika. Våren 2022 er han også aktuell med Netflix-serien Alessandro Cattelan: Spørsmålet, der han tar opp eksistensielle spørsmål med kjente gjester som Paolo Sorrentino og Roberto Baggio.

Radio og litteratur[rediger | rediger kilde]

I tillegg til fjernsyn, har Cattelan ledet flere programmer på radio, blant andre kanalene Radio Kiss Kiss, RTL 102.5 og Radio 105. I 2013 var han en av hovedprogramlederne på musikkanalen Radio Deejay, og han ledet hitlisteprogrammet 50 Songs i 2015 og 2016.

Han har også gitt ut flere bøker. I 2008 ga han ut romanen Ma la vita è un'altra cosa (Men livet er en annen ting) på forlaget Mondadori. Han skrev romanen sammen med vennen Niccolò Agliardi. I 2010 kom oppfølgerboken Zone rigide, og i 2011 fulgte Quando vieni a prendermi? (Når kommer du for å hente meg?), også disse på Mondadori.[8]

I desember 2020 ga han ut barneboken Emma libera tutti! (Emma frir alle!) på Gallucci Editore. Boken er inspirert av eventyrene datteren hans Nina fortalte.[9]

Fotballkarriere[rediger | rediger kilde]

Cattelan har hatt en kort fotballkarriere som forsvarsspiller i de lavere divisjonene i italiensk fotball. I 1995 var han i spillerstallen til A-laget til hjembyen HSL Derthona. I 1999 spilte han for Sarezzano og siden flere andre småklubber i de lavere ligaene i italiensk fotball.[10]

I 2017 kunngjorde han at han hadde signert kontrakt med HSL Derthona, og han spilte noen få kamper frem til februar 2018, da en skade tvang ham til å ta en spillepause.[11][12] Kontrakten med HSL Derthona ble avsluttet i juni 2018, og han meldte overgang til San Marino-klubben La Fiorita.[13] Der spilte han blant annet de siste minuttene av Champions League-kvalifiseringskampen mot Lincoln Red Imps F.C., en kamp San Marino-laget tapte 0–2.[14]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I april 2014 giftet han seg med den sveitsiske modellen Ludovica Sauer.[15] Paret har to døtre: Nina (født i 2012) og Olivia (født i 2016).[16]

Tv-progammer[rediger | rediger kilde]

Utvalg av tv-sendinger og programmer som Cattelan har ledet eller deltatt i:[17]

  • Viv.it (VIVA, 2001–2002)
  • Play It (All Music, 2002–2004)
  • Ziggie (Italia 1, 2003–2005)
  • Most Wanted (MTV Italia, 2004)
  • Viva Las Vegas (MTV Italia, 2005)
  • MTV Supersonic (MTV Italia, 2005)
  • Total Request Live (MTV Italia, 2005–2008)
  • Le iene (Italia 1, 2006)
  • Total Request Live On Tour (MTV Italia, 2006–2008)
  • MTV Day (MTV, 2006–2008)
  • TRL Awards (MTV, 2006–2008)
  • Lazarus (MTV Italia, 2008)
  • Stasera niente MTV (MTV Italia, 2008)
  • Coca Cola Live @ MTV – The Summer Song (MTV Italia, 2009)
  • Quelli che il calcio e... (Rai 2, 2009–2011)
  • Copa America Hoy (Sky Sport, 2011)
  • X Factor (Sky Uno, 2011–2020)
  • X Factor Daily (Sky Uno, 2011–2014)
  • Italia Loves Emilia (Sky Prima Fila, 2012)
  • Potevo farlo anch'io! (Sky Arte, 2013)
  • E poi c'è Cattelan (Sky Uno, 2014–2020)
  • Web Show Awards (La3, 2014)
  • David di Donatello (Sky Uno, Sky Cinema 1, TV8, 2016–2017)
  • Da grande (Rai 1, 2021)
  • Alessandro Cattelan: Spørsmålet (Netflix, 2022)
  • Eurovision Song Contest 2022 (Rai 1, 2022)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Watch Alessandro Cattelan: One Simple Question | Netflix Official Site». www.netflix.com (engelsk). Besøkt 5. februar 2022. 
  2. ^ «Eurovision 2022 Hosts: Laura Pausini, Alessandro Cattelan and Mika 🇮🇹». Eurovision.tv (engelsk). 2. februar 2022. Besøkt 5. februar 2022. 
  3. ^ «Epcc, lo show 2.0 di Cattelan. Intervista al Letterman di Sky: "Mi basta un'ora"». La Gazzetta dello Sport - Tutto il rosa della vita (italiensk). Besøkt 5. februar 2022. 
  4. ^ «Alessandro Cattelan». IMDb. Besøkt 5. februar 2022. 
  5. ^ «Alessandro Cattelan: Volevo fare il calciatore e il cantante». TvZoom (italiensk). 23. mai 2016. Besøkt 5. februar 2022. 
  6. ^ TG24, Sky. «Finale di X Factor, Alessandro Cattelan: 'E' la mia ultima puntata'». tg24.sky.it (italiensk). Besøkt 5. februar 2022. 
  7. ^ «Alessandro Cattelan vince il Premio Flaiano come miglior conduttore Tv». www.rumors.it (italiensk). 9. juli 2018. Besøkt 5. februar 2022. 
  8. ^ «Alessandro Cattelan: Libri dell'autore in vendita online». www.ibs.it (italiensk). Besøkt 5. februar 2022. 
  9. ^ «"Emma libera tutti", la favola di Natale scritta da Nina e Alessandro Cattelan». www.deejay.it (italiensk). 24. november 2020. Besøkt 5. februar 2022. 
  10. ^ «Cattelan, lo stopper di Mtv - Gazzetta dello Sport». www.gazzetta.it. Besøkt 5. februar 2022. 
  11. ^ «Da 'Sky' al calcio: Cattelan giocherà in Prima Categoria | Goal.com». www.goal.com. Besøkt 5. februar 2022. 
  12. ^ «Cattelan: "Derthona, sarò il tuo Cannavaro. Inter, tieni Perisic"». La Gazzetta dello Sport - Tutto il rosa della vita (italiensk). Besøkt 5. februar 2022. 
  13. ^ «Il sogno di Ale Cattelan: il suo Derthona in Promozione, ma servono tre punti a Ovada». La Stampa (italiensk). 12. mai 2018. Besøkt 5. februar 2022. 
  14. ^ UEFA.com. «La Fiorita-Lincoln Red Imps 2019 Storia | UEFA Champions League». UEFA.com (italiensk). Besøkt 5. februar 2022. 
  15. ^ Bosaia, Maria Sole (27. april 2014). «Alessandro Cattelan e Ludovica Sauer sposi: ecco le immagini del matrimonio - Foto». SoloGossip.it (italiensk). Besøkt 5. februar 2022. 
  16. ^ «Sai con chi è sposato Alessandro Cattelan?». Donna Glamour (italiensk). 21. september 2021. Besøkt 5. februar 2022. 
  17. ^ «Alessandro Cattelan». IMDb. Besøkt 5. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Nederlands flagg Nederland
Chantal Janzen, Edsilia Rombley, Jan Smit og Nikkie de Jager


Programleder for Eurovision Song Contest
2022 (sammen med Laura Pausini og Mika)
Etterfølger :
Storbritannias flagg Storbritannia
Alesha Dixon, Hannah Waddingham, Julija Sanina og Graham Norton