Akuttpsykiatri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Akuttpsykiatri er den kliniske anvendelsen av psykiatri i akutte situasjoner.[1][2] Eksempler på tilstander som kan ha akutt behov for psykiatrisk behandling kan være selvmordsforsøk eller selvmordsfare, rusproblemer, depresjoner, psykoser, vold, traumereaksjoner eller andre akutte endringer i atferd. Akuttpsykiatrisk behandling gis blant annet av leger, sykepleiere, hjelpepleiere og psykologer[2]. Behovet for akuttpsykiatriske tjenester har økt over hele verden siden 1960- tallet, særlig i urbane strøk.[3][4]

Behandling av psykiatriske pasienter i en akutt situasjon består av stabilisering av krisesituasjoner tilknyttet alvorlige og livstruende situasjoner. Innen akuttpykiatrisk behandling benyttes vanligvis tilnærminger som samtaleterapi/psykoterapi, medikamentell behandling, miljøterapi og skjermede omgivelser.
Akuttbehandling av psykiatriske pasienter er kompleks[3]. Helsepersonell som behandler pasienter i akutte situasjoner er mer utsatt for vold enn normalbefolkningen, som et resultat av pasientenes mentale tilstand. Pasienter kommer som regel til akuttpsykiatrisk behandling etter henvisning fra fastlege, legevakt eller annet helsepersonell. Det kan dreie seg om både akutte og kroniske psykiske lidelser eller symptomer som likner på dette[2].

Tilstander som kan kreve akuttpsykiatrisk behandling[rediger | rediger kilde]

Flere symptomer og lidelser kan skape akuttpsykiatriske situasjoner. Eksempler er: psykoser, selvmordsplaner og/eller selvmordsforsøk, rusmiddelavhengighet (dobbeltdiagnosepasienter), alkoholforgiftning / delir, overdoser av medikamenter, akutt depresjon, vrangforestillinger, vold, panikkanfall og betydelige endringer i atferd. I tillegg vil flere akutte somatiske lidelser kunne gi et mangfold av psykiatriske symptomer. Helsepersonells evne til å gjenkjenne og skille mellom årsaken til tilstandene er viktig i en innleggelsessituasjon[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Siden 60-tallet har behovet for akuttpsykiatriske tjenester økt. Dette skyldes til dels nedbygging av psykiatriske institusjoner. Økning i antall medisinske spesialiteter og mangedoblingen av behandlingsmetoder, inkludert psykofarmaka, har også bidratt til å øke bruken av akuttpsykiatriske tjenester[3][4].[5] Tallet på akuttpsykiatriske hendelser har økt betydelig, spesielt i urbane strøk[5]. En standard ti-sengs post behandler mellom 300 og 400 pasienter pr. år. Liggetiden for akutte kortvarige lidelser har gått ned, men det viser seg at pasienter med alvorlige lidelser og sammensatte lidelser ikke har vesentlig forkortet liggetid.[6]

Behandlingstilbud[rediger | rediger kilde]

Alle større psykiatriske sykehus i Norge har en eller flere akuttpsykiatriske avdelinger. Også flere distrikstpsykiatriske sentre (DPS) har egne akuttavdelinger. Det er ulik organisering fra sted til sted, med for eksempel spesielle mottaksposter, som gjør første intervensjon, hvorpå de fordeler pasientene til andre poster innen kort tid. Andre avdelinger fordeler pasientene etter første ledige post. Noen akuttpsykiatriske poster er lukkede poster, men det finnes flere akuttposter som har åpne dører. Disse behandler ofte mindre alvorlige akuttpsykiatriske lidelser og kriser[2]. Akuttavdelinger har som regel mulighet til å gjennomføre innleggelser frivillig eller på tvang etter lov for psykisk helsevern.
Akuttavdelingene har plikt til å yte øyeblikkelig hjelp ved:

  • Psykotiske tilstander preget av sterk uro, aggressivitet eller destruktivtet.
  • Tilstander med sterk angst og depressive reaksjoner med suicidalfare.
  • Delirøse tilstander.

Kommunene har plikt til å ha organiserte kriseteam som på kort varsel kan yte akuttpsykiatrisk bistand ved belastende hendelser. Eksempler på hendelser hvor kommunale kriseteam på kort varsel bidrar med akuttpsykiatrisk bistand kan være ulykker eller dødsfall ved skoler.
Det finnes også private aktører som, ofte gjennom forsikringsavtaler, yter akuttpsykiatrisk hjelp overfor bedrifter eller etater som utsettes for store ulykker eller andre belastende hendelser.

Akuttinnleggelser i psykisk helsevern[rediger | rediger kilde]

Før innleggelse blir pasienten som regel vurdert av ekstern lege, oftest en legevaktlege (70 %)[6]. Legen henvender seg til den aktuelle avdelingen og avtaler enten frivillig innleggelse eller tvungen innleggelse. Noen kommer direkte til sykehuset for vurdering hos vakthavende lege. Postpersonalet gjør også en vurdering av pasientens behov for behandling (miljøterapi).

Akuttpsykiatrisk behandling varer fra noen timer til ca. to måneder, men det finnes noen få unntak hvor pasienter blir liggende over tid i akuttavdelinger. Dette er vanligvis pasienter med alvorlige tilstander som ikke får plass i andre deler av psykiatrien før en lang periode har gått med bakgrunn i spesielle skjermingsbehov, utagering, alvorlige psykoser og suicidalitet.

En utrednings- og behandlingsprosess består av mange elementer. Ett grunnleggende prinsipp er at møtet mellom pasienten og behandlere er avgjørende. Det betyr at helsepersonells evne til aå danne en god realsjon til pasienten, holdninger, evnen til empati og kunnskaper om psykiske lidelser, er med på å bestemme om et opphold blir vellykket. Et annet prinsipp er å prøve å få til et ”vendepunkt” for pasienten. Hjelp til på nytt å mestre livet er sentralt i behandlingsfilosofien.

Behandlere legger vekt på samtalene med pasientene, når disse er klar for det. Mange pasienter tåler ikke lange samtaler den første tiden. Det kan endog virke mot sin hensikt. Et stabilt, forutsigbart miljø er god behandling (miljøterapi) i denne fasen.

I en utskrivingsfase må de rette instansene få opplysninger om forløp og avtaler om, eller anbefalinger for, videre behandling gjennom et brev (epikrise). Denne delen av akuttpsykiatrisk arbeid er viktig for å gi riktig behandling og dermed forebygge nye kriser som krever nye akuttpsykiatriske innleggelser. Behandlere henviser til videre behandling enten på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller til det kommunale helsevesenet. Noen pasienter velger å si at de ikke ønsker oppfølging.

Det har vært innvendt at liggetiden er for kort. Mange mener at institusjonene har fått et for stort effektivitetskrav og press om økt aktivitet, og at dette blant annet fører til at liggetiden har blitt for kort. Kravene for bruk av tvang er blitt strengere i den nye loven, og helsevesenet anvender mindre tvang nå. Dette kan være en annen av årsakene til kortere liggetid. Til tross for nedgang i bruk av tvang tvangsinnlegges hvert år rundt 2500 personer uten hjemmel i lovverk, ifølge SINTEF.[7] Dette utgjør 25% av alle som legges inn med tvang.

Tilgjengelighet[rediger | rediger kilde]

Dersom det oppstår et behov for akuttpsykiatrisk hjelp vil inngangsporten til dette som regel gå gjennom fastlege eller legevakt dersom situasjonen oppstår utenfor fastlegens vanlige kontortid. I noen tilfeller kan innleggelse ved akuttpsykiatrisk avdeling også skje fra DPS. I større byer finnes det også speslialiserte psykiatriske legevakter man kan henvende seg til. Et eksempl er psykiatrisk legevakt ved Ullevål universitetssykehus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Currier, G.W. New Developments in Emergency Psychiatry: Medical, Legal, and Economic. (1999). San Francisco: Jossey-Bass Publishers.
  2. ^ a b c d Hillard, R. & Zitek, B. (2004). Emergency Psychiatry. New York: McGraw-Hill.
  3. ^ a b c Bassuk, E.L. & Birk, A.W. (1984). Emergency Psychiatry: Concepts, Methods, and Practices. New York: Plenum Press.
  4. ^ a b Lipton, F.R. & Goldfinger, S.M. (1985). Emergency Psychiatry at the Crossroads. San Francisco: Jossey-Bass Publishers.
  5. ^ a b Hedges, D. & Burchfield, C. (2006). Mind, Brain, and Drug: An Introduction to Psychopharmacology. Boston: Pearson Education
  6. ^ a b Holford, N.H.G., & Sheiner, L.B. (1981). Pharmacokinetic and pharmacodynamic modeling in vivo. CRC Critical Reviews in Bioengineering, 5, 273–322.
  7. ^ http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1105327.ece[død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • helsebiblioteket.no har oppdatert informasjon for pasienter og helsepersonell om akuttpsykiatri.