Aisha

Aisha Bint Abu Bakr (Arabisk عائشة `ā'isha, «hun som lever», skrives også som A'ishah, Ayesha, 'A'isha, eller 'Aisha, tyrkisk Ayşe) var en av konene til den muslimske profeten Muhammed. Han giftet seg med henne etter at den første konen, Khadija, døde. Aisha var på det tidspunktet 6 år, men ekteskapet ble ikke «fullbyrdet» før hun var 9 år. Først etter utvandringen til Medina, da Muhammed var 53 år gammel, flyttet hun inn hos profeten. De levde sammen i 9 år, og ifølge sunnitradisjonen var hun Muhammeds yndlingskone. Aisha har gitt opphav til en mengde hadith.

Aisha blir ofte regnet som et forbilde for muslimske kvinner, og i islamske skrifter er hun ofte referert ved tittelen «De troendes Mor» (arabisk: أمّ المؤمنين umm-al-mu'minīn). Hun regnes også som en av de viktigste kildene til kunnskap om Muhammed og islam. Aisha hjalp til i både ved Slaget ved Badr, Slaget ved Uhud og Slaget ved Grøften. Hun var politisk aktiv og støttet de valgte khalifene, og sørget sårt da khalifen Uthman ble myrdet. Aisha deltok også i Slaget ved Basra mot Ali.

De fleste historiske kilder er enige om hennes alder ved disse hendelsene, men al-Tabari, som et enslig unntak, setter hennes alder ved fullbyrdelsen til 10 år. Aisha giftet seg aldri igjen etter Muhammed, ettersom et vers i Koranen forbød muslimene å gifte seg med Muhammeds enker. Aisha døde ca. år 678 e.v.t.