Achalasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Røntgenfoto av spiserør fylt med kontrastveske.
Vi ser her tydelig innsnevringen formet som et «Fuglenebb». Dette er typisk ved Achalasi.

Achalasi er en diagnose på en skade eller medfødt tilstand som opptrer som en innsnevring av spiserøret.

Forklaring[rediger | rediger kilde]

I medisin-termer beskrives achalasi slik:

Sitat Achalasi er manglende relaksasjon av øsofagus' nedre sfinkter og dysfunksjon i den autonome peristaltikks naturlige følge av den voluntære svelgebevegelse. Sitat

Dette betyr at spiserørets (øsofagus) lukkemuskel (sfinkter) og svelgemuskler ikke fungerer som de skal. Ved normal funksjon skal den svelgingen vi kjenner i halsen åpne den nedre lukkemuskelen, og igangsette pulserende bølger av sammentrekninger (peristaltikk) som presser maten ned i magesekken. Når maten så er nede i magesekken, skal lukkemuskelen lukkes tett, slik at mat og syre ikke kommer opp igjen i spiserøret. Hos en pasient som har achalasi gir svelging liten eller ingen åpning av muskelen, og liten eller ingen fungerende peristaltikk.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Det vanligste symptomet er vansker med å svelge mat. Det oppleves ved at man svelger maten, men det bygges opp et trykk i spiserøret som er ubehagelig eller vondt. Dersom maten ikke kan presses ned ved gjentatt svelging, vil maten ofte komme opp igjen ufordøyet. Det vil da ikke være noen sur smak på denne, siden den ikke har vært nede i magesekken. I tidlige stadier er dette korte «pauser» i gjennomflyten, og i sene stadier kan det være umulig å få ned mat eller drikke på mange timer.

Symptomene på Achalasi behøver ikke dukke opp tidlig, selv om tilstanden er medfødt. Det finnes mange tilfeller der symptomene dukker opp i tenårene eller senere.

Lindring[rediger | rediger kilde]

Mange som lever med Achalasi opplever god nytte av å drikke mye til maten når man spiser. Dette vil øke muligheten til å få maten helt ned i første forsøk, da maten blir mer flytende.

Et annet råd er å sitte rett når man spiser. Rett rygg øker spiserørets bevegelsesfrihet, og kan avhjelpe noe.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Achalasi kan blokkes ut, behandles toksikologisk eller opereres, men kan ikke helbredes totalt.

En utblokking medfører nedføring av en vannballong ned i spiserøret. Denne føres ned til lukkemuskelen hvorpå denne strekkes ut til et forhåndsbestemt mål for å gjøre den slakkere permanent.

Toksikologisk behandling medfører en innsprøytning av en botox-liknende gift i lukkemuskelen, for å få denne til å lukke dårligere.

Et kirurgisk inngrep gjøres ved en snitting i lukkemuskelen for å gjøre denne svakere. Tidligere var et slikt inngrep en stor operasjon som ofte ble utført gjennom ryggen. Nå kan dette utføres med kikkhulls-kirurgi.

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Etter Achalasi-behandling er lukkemuskelen svekket i sin evne til å holde syre nede i magesekken. Dette kan medføre sure oppstøt og/eller syreskader i spiserøret som kan gi brystsmerter.

Tilbakefall[rediger | rediger kilde]

Det er ikke uvanlig at Achalasi-pasienter får tilbakefall etter en tid, og må inn til ny behandling.

Arvelighet[rediger | rediger kilde]

Forskning har ikke klart å bevise at Achalasi er arvelig, men det finnes endel tilfeller der tilstanden har dukket opp i flere påfølgende generasjoner.