Accon (båt)
Accon er en liten rektangulær «flatbotning» i Frankrike med kasseliknende fasong med dels utfallende sider og ender med spring forut og litt høyere akterspeil. Denne båttypen har vært nevnt så tidlig som i 1000-tallet for mindre enn ett tusen år siden som en båt til bruk ved lavvann utenfor den vestfranske provinsen Aunis (nå innlemmet i departementet Charente-Maritime) i regionen Poitou-Charentes ved byen La Rochelle.
Når det er lavvann utenfor Aunis, blir store områder med gjørme og lite vann avdekket med tilgang til muslinger som ved høyvann lå dypere ned i sjøen. Fiskeren som dro ute på den lile båten, måtte ta seg over gjørmen ved å sparke fra med det ene benet i knelende stilling. Etter muslingene var sanket inn i løpet av tiden det var lavvann, kom sjøen tilbake og fiskeren dro hjemover ved hjelp av seil. En mindre mast ble satt gjennom den forreste toften og luggerseilet ble heist. I nyere tid er acconen bygd av aluminium eller glassfiber, de tyngste kan være opptil 300 kg i deplasement.
Slektninger av denne båttypen for bruk i liknende omgivelser har spredt seg over hele verden som den amerikanske «muddersleden» i San Francisco Bay Area og den walisiske «mud sledge» langs Bristol Channel.
[rediger] Accon som havnebåt
Betegnelsen «accon» har også blitt tatt i bruk om bestemte havnebåter i den franske middelhavskysten som losset lasten og passasjere fra skip og andre farkoster i lukket farvann og havnesteder. I Romerrikets tid var båter betegnet som «accon» brukt som ferjer over elver.
I franske kolonier som i antillene, Karibien var større seilbåter for frakt av ferskvann og forsyninger til krigsskip blitt betegnet som «accon». En slik båt kunne ha skværseil på sin enslige mast og kan være opptil 6-9 meter langt og 1,2 til 1,5 meter bredt. Den største varianten som en egne båttype betegnes som gros bois på opptil 15 meter i lengde.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Aak to Zumbra, A dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3
