Þulir

Þulir er navn på en kategori vise menn eller diktere i norrøn tid som noen steder settes i sammenheng med religiøs virksomhet og som kanskje var en forløper for de skalder som man hører om fra 800-tallet og utover i vikingtiden.

Peter Andreas Munch betegner i en fotnote i Det norske Folks Historie Þulir som enslags geistlige, «som offentligt foredroge eller foresang Folket Gudelærens Myther. Dette kunde de neppe, uden at være i Besiddelse af en højere Religionskundskab end Menigmand, og neppe engang uden at være indviede i Religionens Mysterier».

Finnur Jónsson omtaler også Þulir i boka Den islandske litteraturs historie. I omtalen av dikt som synes å være overlevert fra tiden før skaldene trådte inn i historien i første halvdel av 800-tallet, mener Jónsson at Þulir har vært en gruppe mennesker som var «ældre mænd, der sad inde med kundskaber ikke blot av historisk art, men også og navnlig om det menneskelige liv og mange grenede forhold, at de var, man kunde sige, datidens filosoffer». Jónsson mener videre at de foredro ved større festlige sammenkomster og for høvdinger og deres følge. Sannsynligvis har de gjort det i verseform, jf. det norrøne ordet Þula som er betegnelse på et langt, oppramsende dikt. Det er også kjent at en bestemt plass, en stol, i høvdingens hall benevnes som Þular stóll. Jónsson antar at Þulir var høyt ansette og betydningsfulle menn med til dels overmenneskelig åndskraft. I historisk tid fikk navnet mer betydning av trollmann.

Þulir tilhørte sannsynligvis tiden før Harald Hårfagre. Fra hans tid synes de å være fortrengt av hirdskaldene som etter hvert ble en fast institusjon i kongenes maktapparat, hirden.