Plankeveien
Plankeveien brukes om særlig to tidligere veier til Oslo/Christiania fra øst. Den ene følger omtrent det som i dag er Strømsveien/Gamle Strømsvei, fra nordenden av Øyeren til Galgeberg. Den andre går gjennom Østmarka fra Kirkebygda i Enebakk via Børter og Rausjøgrenda fram til Rustadsaga og Oslo. Denne veien er ført på kommunens gule liste over verneverdige objekter.[2]
Veiene fikk navnet på grunn av den omfattende transporten av plank til Christiania. Plankelassene skulle til bordtomtene ved munningen av Akerselva, der de ble skipet ut i Europa. Ifølge P. Chr. Asbjørnsen var det ikke noe fornøyelig bekjentskap å treffe på plankekjørerne.[3] De sperret ofte trafikken der de kom i rekker på opptil 50 lass. På 1840-tallet kunne det ifølge Byantikvaren gå hele 1000 lass gjennom Groruddalen hver dag.[4] Dette var en tid den mest trafikkerte vegstrekning i hele Skandinavia.[5] Det skal ha vært over 2000 kjørere og 4-5000 hester i sving med å kjøre plank mellom Øyeren og Christiania.
Utdypende artikkel: Plankeveien gjennom Østmarka
Karen Cudrio er tillagt mye av æren for etableringen av Plankeveien, den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.
Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.
Den sørlige veien ble besørget anlagt av Karen Cudrio[6] (født Hofgaard), enke etter Peder Cudrio på Rustad gård.[7] Veien går om vinteren over isen på Børtervanna og opp til Rausjø, hvor den svinger nordover mot Skjelbreia og går videre til Eriksvann, Sør-Elvåga og over til Nøklevann, Rustad gård og Rustadsaga, Østensjøvannet og ned til byen. Plankeveien ble brukt fram til Enebakkveien sto ferdig omkring 1865.[8] Den delen som går i Marka, er ryddet og merket som skiløype. Og hver høst kan man følge «Plankemarsjen», en turmarsj som går fra Kirkebygda i Enebakk til Rausjøgrenda.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Cudriobakken». Skiforeningens markadatabase. Besøkt 31. mai 2014.
- ^ (no) «Plankeveien». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ «Plankekjørerne». Runeberg.org. Besøkt 8. januar 2017.
- ^ «Fra stier og tråkk til 4-felts motorvei» (PDF). Kulturminneatlas for Groruddalen. Arkivert fra originalen (pdf) 27. august 2006. Besøkt 8. januar 2017.
- ^ Taugbøl: Kulturminneatlas Follo, s. 86
- ^ Karen Cudrio på Lokalhistoriewiki
- ^ Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård (2000). Bøler er stedet. s. 47-49. ISBN 82-995666-0-6.
- ^ «Syklistenes Landsforening om Østmarka og Plankeveien». Arkivert fra originalen 3. mars 2014. Besøkt 3. mars 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- (no) Plankeveien gjennom Østmarka
- https://web.archive.org/web/20140303174646/http://www.syklistene.no/tur/oslo-ostmark/