«Svenska Hector»

«Svenska Hector»
Karriere
Land		Sverige
Skipstype		Storskip av type karavell eller gallion
Bygget		ved Stockholm
Kjølstrekking		1560
Sjøsatt		1561-1562
Operativ		1563
Skjebne		Svenske opplysning: Opphugd i 1589 Danske opplysning: Sunket den 7. juli 1565.
Tekniske data
Deplasement		900 tonn
Bestykning		1566: 87 skyts 1567: 95 skyts
Mannskap		1564: 430 mann, hvorav: 301 sjømann 120 soldater 1565: 596 mann

Svenska Hector var et krigsskip i den svenske Flottan under den nordiske syvårskrigen 1563-1570 som hadde en bestykning på mellom 87 og 95 skyts og en besetning på 430 til 600 mann. Med et deplasement på 900 tonn var «Svenska Hector» også kjent som «Stora Hector» i de første årene som et av de største storskipene i Sverige.

Dette krigsskipet deltok i sjøslagene under krigen mot Danmark-Norge og Lübeck fram til det andre slaget ved Bornholm den 7. juli 1565. Både danskene og lübeckerne hevdet dette storskipet hadde sunket med sitt mannskap, men skal ha blitt berget ifølge de svenske opplysningene. «Svenska Hector» var sporadisk nevnt fram til 1589 da det skulle ha blitt opphugd, sammen med dokumenter om bestykning, utrustning og besetning på dette skipet.

Den 7. juli 1565

I denne dagen hendte det blodigste sjøslaget i historien mellom skandinaver etter den allierte krigsflåten på 21 danske og 15 lybske krigsskip tidlig om morgen fra kl. 6 gikk til angrep på den svenske flåten på 48 skip mellom Rügen og Bornholm. Meget raskt utviklet sjøslaget seg til et blodig og forvirrende møljeslåssmål skip mot skip, og i midten av kampene befant de tre flaggskipene, Klas Horns «Sankt Erik», Otto Ruds «Jægermester» og Friedrich Knebels «Morianen» seg med deres «sekundanter».

Den gjeldende taktikken under sjøslaget var at de større krigsskipene skulle ha assistanse av et par mindre skip som «sekundanter» i en gruppeformasjon som konfronterte sine motstanderne enten i samlet styrke eller ved angrep med storskipet som en spydspiss. Det svenske flaggskipet «Sank Erik» hadde to sekundanter, blant dem «Svenska Hector», som straks ble konfrontert av det nybygde og sterkere flaggskipet «Morianen».

Det kom til meget voldsomme kamper mellom de to storskipene, ombord på det lybske flaggskipet var besetningen på ett tusen sjømenn og soldater mens det var opptil seks hundre mann ombord på «Svenska Hector» som like fullt deltok i entringskampene. Admiral Knebel var i ferd med å erobre det gjenstridige fiendeskipet da det kom flere skudd fra «Sankt Erik» som forårsaket skader på riggingen. Blant annet ble stormasten felt med kjedeledd.

Knebel valgt å avbryte striden etter å ha blitt angrepet av andre svenske skiper, men «Svenska Hector» nektet å gi slipp på det lübeckske skipet, så ankrene ble sluppet ned i vannet for å holde seg fast. Med denne manøvreringen klarte Knebel å riste av seg svenskene som kom i drift, og kunne komme seg i sikkerheten. Det svenske krigsskipet «Svenska Hector» var meget sterkt skadet under kampene, og danskene som lübeckerne oppriktig trodde det hadde sunket som et resultat av sine skadene.

Etter sjøslagets slutt hevdet danskene og deres allierte at svenskene hadde mistet fem skip, «Forgyllde Lejonet» på 450 tonn, «Gamle Gripen» på 175 tonn, «Sankt Göran» på 300 tonn, «Kalmar Barken» på 150 tonn og «Svenska Hector» på 900 tonn. Svenskene innrømte et tap på tre skip, «Sankt Göran», «Forgyllde Lejonet» og «Gamle Gripen». «Kalmar Barken» og «Svenska Hector» var deretter bare bemerket på dokumenter fra den svenske siden i resten av krigen og etterpå. Etter sommeren 1566 hadde sjøkrigen nesten helt ebbet ut, og «Svenska Hector» konfronterte ikke de allierte på nytt i resten av krigen.

«Svenska Hector» som de allierte hadde oppgitt sunket under sjøslaget ved Bornholm, skal ha vært i den svenske flåten fram til 1587, deretter ble det opphugd for de neste to årene.

Litteratur

• Svenska Flottans Historia Bind 1, Malmö 1942
• Jørgen H. Barfod, Den danske flådes historie 1533-1588: Christian 3.s flåde 1995 ISBN 87-00-24526-7
• Alexej Smirnov, Den första stora kriget, 2009 ISBN 978-91-7329-020-3