«Slesvig» (1684)
| «Slesvig» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Linjeskip eller fregatt | ||
| Bygget | ved Bremerholmen | ||
| Sjøsatt | 1684 | ||
| Skjebne | Forlist i 13. august 1711 | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 36,0 m | ||
| Bredde | 8,8 m | ||
| Bestykning | 50 kanoner | ||
| Mannskap | 290 mann | ||
«Slesvig» (også kjent som «Schleswig») var et orlogsskip som ble sjøsatt i Bremerholmen, København for den dansk-norske fellesflåten i 1684. Det var også betegnet som en stor fregatt med to lag, dvs. to kanondekk, med en bestykning på femti kanoner. Det var utrustet for den dansk-norske hovedflåten i året 1700, ved utbruddet av Ellevårskrigen var «Slesvig» tildelt eskadren i Øresund før den ble overført til den nye Nordsjøeskadren i 1710.
Nordsjøeskadren skulle ikke bare patruljere farvannet mellom Norge og Danmark etter svenske krigsskip, men også sikre overførsel av transporter mellom de to landene. Store konvoier ble førte under eskorte fram og tilbake hvert år så lenge krigen varte. Men ledelsen av eskadren skulle etter hvert ble dårlig i en flåte som allerede i forveien var i en elendig tilstand, sterk passivitet og store materielle mangler hjemsøkte fartøyene. Stattholderen i Norge, general Løvendal, organiserte et felttog inn i Båhuslen etter den effektive viseadmiral Sehested i sommeren 1711 gjorde et betydelig innsats. Men kongen beordret Sehested tilbake og det som var tilbake, seks orlogsskip, en fregatt og fem snauer, var i verre tilstand enn tidligere. Norsk farvann var langt mer krevende for et seilskip bygd av tre enn i Østersjøen, og dette tok sin toll på orlogsskipene.
Den såkalte Løvendalfeiden som felttoget het, begynte den 27. august 1711 med en hær på 7 500 mann, hvorav ett tusen mann innskipet på skjærbåter og proviantskiper fra Enningdalen, men det ble ikke mer enn et stort streiftog fra Norge på grunn av forsyningsvansker som skyldes problemene med å få fartøyene fram til de norske styrkene. Uten større bataljer trakk Løvendal seg fra Båhuslen i dagene fram til 17. september. Løvendal som hadde irritert seg over manglene hos Nordsjøeskadren, skulle under et møte med eskadresjef Knoff den 1. september få viten om at et orlogsskip hadde blitt meldt savnet i august. Det var dårlig vær som av og til gikk over i storm.
Det savnede skipet som ble registrert som forlist uten et spor den 1. oktober 1711, var «Slesvig» som gikk tapt med hele besetningen, tilsammen skal 289 mann ha forsvunnet sporløst under et av de verste forliser i sin samtid. Bare en mann skulle ha overlevd. Nordsjøeskadren hadde påtatt seg ansvaret for å sikre farvannet mot Båhuslen så lenge Løvendals tropper var på svensk grunn i tillegg til å konvoiere handelsskip til Norge. Skjærgårdsflåten som skulle til Herrestad ved Uddevalla, møtte en overlegen svensk flåte ved Nötesund uten at Nordsjøeskadren kunne hindre de svenske bevegelsene fra Göteborg, og ble tvunget tilbake. Knoff måtte forklare under møtet at orlogsskipene ikke kunne brukes i det spesielle farvannet.[1]
«Slesvig» skulle ha forsvunnet den 13. august på Missingene utenfor Østfold. Det var først i 1956 vraket ble funnet i vestsiden av Søndre Missingen, blant annet er et stort antall kanoner funnet på vrakstedet. Norsk Sjøfartsmusum gjennomførte en begrensede undersøkelse av vrakfunnet, blant annet hevet flere kanoner. Det er nå et populært dykkersted som gjerne dro til Søndre Misingen for å betrakte vrakstedet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Barfod, s. 165
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jørgen H. Barfod: Den danske flådes historie 1660-1720: Niels Juels flåde 1997 ISBN 87-00-30226-0
- Henrik Christiansen: Orlogsflådens skibe gennem 500 år, Bind 1 2010 ISBN 978 87 89022 78 9