«Riksnyckeln» (1617)
| «Riksnyckeln» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Land | Sverige | ||
| Skipstype | Gallion | ||
| Bygget | ved Västervik | ||
| Kjølstrekking | 1616 eller 1617 | ||
| Skjebne | Gikk på grunn, sank 6. september 1628 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 250 lester, 800 tonn | ||
| Bestykning | 22-28 kanoner | ||
| Mannskap | 116 sjøfolk og 250 soldater | ||
«Riksnyckeln» var en svensk gallion bygd og sjøsatt i Västervik i 1616 eller 1617 med et deplasement på cirka 250 lester (800 tonn) og en bestykning på 22 til 28 kanoner. Den var også kalt «Stora Nyckeln» fordi et annet mindre skip også het «Nyckeln». «Riksnyckeln» forliste ved Vikstens skär utenfor Dalarö i den stockholmske skjærgården den 6. september 1628. Bare få uker i forveien forliste regalskipet «Vasa» på sin jomfrutur fra Stockholm.
«Riksnyckeln»[rediger | rediger kilde]
Ikke mye er kjent om denne gallionen som var et storskip etter å ha blitt sjøsatt i 1616 eller 1617 med et deplasement på 800 tonn, som i 1620-årene var rangert som et «rette orlogsskip» på 200 til 250 lester. Besetningen besto av 116 sjøfolk og 250 soldater for tilsammen 366 mann ombord på «Riksnyckeln» som hadde en aktiv karriere under den polske krigen mellom Gustav II Adolfs Sverige og Sigismund IIIs Polen-Litauen. Et annet skip på 400 tonn hadde også navnet «Nyckeln» siden sjøsettingen 1607, så det ble kalt «Lilla Nyckeln» med et deplasement på 400 tonn mens det større skipet siden 1617 hadde kallenavnet «Stornyckeln».
I sommeren 1628 hadde svenskekongen opplevd tap av to storskip, det nye regalskipet «Vasa» som sank den 10. august på jomfruturen etter bare noen hundre meters seilas og admiral Clas Larsson Flemings flaggskipet «Kristina» den 28. august 1628 som kollidert med et annet skip under storm og måtte ødelegges etter å ha grunnstøttet utenfor det polske tettstedet Hela. Ved innløpet til Stockholm utenfor Dalarö støttet et annet stort orlogsskip på grunn, et skjær i Viksten. «Riksnyckeln» som var bygd av det neste største kongelige verftet i landet, gikk til bunns i en storm etter å ha vært underveis fra farvannet utenfor Danzig.
Det hadde sammen med ni andre fartøyer blokkerte den prøyssiske fristaden som var under polsk overherredømme, men ble rammet av sykdommer. «Riksnyckeln» hadde en besetning på 203 mann, hvorav 120 soldater mens det var i eskadren, som hadde sin base i Pillau 19 mann skulle ha omkommet under forliset. De syke og sårede ble fraktet på tre skip i august som skulle hjemover, «Västervik», «Lilla Nyckeln» og «Riksnyckeln». De kom ut for storm utenfor den svenske vestkysten, og nord for Landsort ved øya Örnö gikk «Riksnyckeln» på grunn. Bare noen få sjømenn klarte å berge seg i en lodje som fortsatte videre til Stockholm, 19 mennesker skulle ha omkommet.
Vraket[rediger | rediger kilde]
I 1600-tallet ble flere kanoner fra vraket, som lå på 8-15 meter dybde. I 1628 ble fire kanoner berget, deretter syv eller elleve andre kanoner i det neste året. Bergingsarbeidet kunne ha fortsette om det ikke var for høststormer. Vrakstedet kalles «Kanongrynnan» etter den lokale tradisjonen ettersom vraket dannet en grunn på havbunnen i Konabbsfjärden sørøst for Järflotta.
Det ble oppdaget på nytt i 1920 av fiskeren Erik A. Nordström som bare skulle fiske opp en dregg ved Viksten. Istedenfor fant han en kanon, og tok kontakt med bergingsfartøyet «Sigrid» som kom til funnstedet. I de neste dagene ble 7 bronsekanoner hevet, hvorav fem svensk og en polsk 12-punds kanoner. Flere kanoner og annet ble berget i løpet av årene fram til 1967 før vrakstedet ble erklært fredet med den ny loven om vern av fortidsminner, fornminnelagen. Men dessverre for sent for vraket som ble sprengt i stykker med eksplosiver og nesten alt trevirke var fjernet. En skjebne som også rammet vrakene etter «Riksvasa» fra 1623 og regalskipet «Riksäpplet» fra 1676.
Deretter ble vraket utsatt for arkeologiske undersøkelser fra 1968 til 1974, et av de siste funnene var en kanon som allerede ved forliset var meget gammelt; en bronsekanon støpt i 1525 med en innskrift som viser når og hvor den var støpt, i fristaden Danzig. Den var allerede over hundre år gammelt ombord i «Riksnyckeln». Flere kanoner av bronse er bevart hos Sjöhistoriska museet. Alt som gjenstår av vraket er deler av bordlegningen, akterskipet og bunnen sammen med ballaststein og tegelsteiner. Vraket var nesten fullstendig utslettet. Men skatten i krigsskipet var funnet av arkeologene, en sum på 1750 firkantede mynter, såkalte klippingar av kobber.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Riksnyckeln 1617 Arkivert 10. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- Vrak, havsskattar och skeppsmaskar
- Fornsök «Riksnyckeln» Arkivert 1. juli 2016 hos Wayback Machine.