Nephridium

Et nephridium er en primitiv type av ekskresjonssystem som finnes i par langs kroppen hos de fleste invertebrater. De likner å enkeltnefroner i en nyre, men er enklere bygget og ikke med samme evne til å samle opp nyttige stoffer fra urinen som det nefroner kan. Det fines to grunnleggende typer, protonefridier og metanefridier. Dyr som har nefridier eller virkelige nyrer utgjør en samlet gruppe av dyreriket kalt Nephrozoa, som omfatter alle dyr med mer avansert bygning enn nesledyr.

Bygning og virkemåte

Protonefridier

Selv om protonephridier er enklere enn metanefridier, virker begge på samme grunnleggende måte. Et protonephridium består av bare to celler. Den første er en flammecelle, som har en liten dysk av flimmerhår som ser ut som en liten flamme når hårene slår i takt, derav navnet. Flammecellen skaper en strøm i kroppsvæsken og sender den nedover et rør bestående av én enkelt rørcelle, som ender ut mot omgivelsene i en nephropore. Slike protophrepidier utviklet seg først hos flatormer som en måte å kvitte seg med overskudd av vann som ble trukket inn i kroppen gjennom osmose. Selve røret er så lite at store molekyler blir igjen i kroppen, men små molekyler som nedbrytningsprodukter, urinstoffer, salter og hormoner føller væskestrømmen.

Protonefridier finnes bare hos dyr flatormer, slimormer, hjuldyr og hos lansettfisker, grupper med enkel bygning som alle lever i vann.

Metanefridier

Metanefridiene fungerer på sammem måte, men består av flere celler og kan også absorbere stoffer kroppen trenger fra urinstrømmen. Åpningen til metanefridiet ligger i dyrets kroppshule og former en sil som hindrer større molekyler og celler å ble med ned i røret. Det er ingen flammecelle som skaper strømninger i vøsken, men selve røret er deket av flimmerhår på innsiden. Hos landlevende dyr har røret også en del av som tar opp vann og andre stoffer dyret møtet ha gjennom aktiv absorbsjon. Den siste delen av røret før nephropren er omgitt av muskler, og kan presse ut avfallstoffene.