5 hvorfor

5 hvorfor er en iterativ teknikk som brukes til å utforske effekt og årsak som ligger til grunn for et bestemt problem. Hovedmålet med teknikken er å finne rotårsaken til en feil eller et problem ved å gjenta spørsmålet "Hvorfor?" fem ganger. Svaret på den femte hvorfor bør avsløre årsaken til problemet.

Teknikken ble beskrevet av Taiichi Ohno ved Toyota Motor Corporation. Andre i og utenfor Toyota har kritisert teknikken for å være for lettvint og enkel som verktøy for rotårsaksanalyse.

Eksempel

Anta for eksempel et kjøretøy som ikke vil starte.

1. Hvorfor? - Batteriet er dødt.
2. Hvorfor? - Dynamoen fungerer ikke.
3. Hvorfor? - Dynamobeltet er ødelagt.
4. Hvorfor? - Dynamobeltet var langt utover sin levetid og hadde ikke blitt byttet.
5. Hvorfor? - Kjøretøyet ble ikke vedlikeholdt i henhold til anbefalte serviceintervall. (En rotårsak)

Spørsmålet i dette eksemplet kunne blitt tatt videre til en sjette, syvende eller flere ganger, men fem gjentakelser kan ofte være tilstrekkelig for å komme til en rotårsak. Nøkkelen med teknikken er å oppmuntre feilsøkeren til å unngå antagelser og logiske bristninger, og i stedet gå opp kjeden av kausalitet i direkte inkrement fra effekt, via eventuelle abstraksjonsnivå og til en rotårsak som ha en viss kobling til det opprinnelige problemet. I dette eksempelet tydet det femte svaret på en dårlig prosess eller noe man faktisk kan forbedre, hvilket indikerer at man har nådd problemets rotnivå.

Det siste svaret peker på en prosess, hvilket noe av det viktigste med 5 hvorfor-metoden: Den virkelige rotårsaken bør peke mot en prosess som ikke fungerer bra eller ikke eksisterer. Utrente fasilitatorer vil ofte bli servert klassiske svar som peker mot «ikke nok tid», «ikke nok investeringer» eller «ikke nok ressurser». Disse svarene kan være sanne, men er utenfor vår kontroll. I stedet for å spørre «hvorfor» kan man derfor spørre «hvorfor feilet prosessen?».

Historie

Teknikken ble opprinnelig utviklet av Sakichi Toyoda og brukt i Toyota Motor Corporation under utvikling av produksjonsmetodene. Det er en viktig del i Toyota sin opplæring i problemløsing. Arkitekten Taiichi Ohno ved Toyota Production System har beskrevet metoden som grunnlaget for Toyota sin vitenskapelige tilnærming, og at den tydeliggjør både problemets natur og løsning. Verktøyet har også vid bruk utenfor Toyota, og brukes i kaizen, strømlinjeformet produksjon (lean) og Six Sigma. Metoden ble opprinnelig utviklet for å forstå hvorfor nye produktfunksjoner eller produksjonsmetoder var nødvendige, og ble altså ikke opprinnelig utviklet for analyse av rotårsaker.

I andre selskaper opptrer teknikken i andre former. I det brasilianske selskapet Semco under Ricardo Semler har det blitt praktisert 3 hvorfor, og den har også blitt brukt til målsetting og beslutningstaking.

Teknikk

Hovedsakelig brukes to teknikker for å utføre en 5 hvorfor-analyse, enten fiskebeinsdiagram (Ishikawa) eller et tabellformat.

Disse verktøyene gjør det mulig å forgrene analysen slik at man kan finne flere rotårsaker.

Kritikk

5 hvorfor har blitt kritisert som et dårlig verktøy for analyse av rotårsaker. Teruyuki Minoura, tidligere administrerende direktør for globale innkjøp for Toyota, kritiserte det som for å være et for lettvint verktøy for å analysere rotårsaker til dybden som trengs for å sikre at de blir rettet. Han begrunnet dette med at:

• En tendens til at de som undersøker stopper ved symptomene i stedet for å gå videre til dypere rotårsaker
• Umulig å gå forbi den undersøkende sin nåværende kunnskap, altså at undersøkeren ikke kan finne årsaker som ikke allerede er kjent.
• Manglende støtte for å hjelpe undersøkeren med å finne finne riktig svar på spørsmålene
• Resultatene er ikke repeterbare, og forskjellige folk som bruker 5 hvorfor vil derfor finne forskjellige årsaker til det samme problemet
• En tendens til å isolere en enkeltårsak, mens hvert spørsmål kan ha mange forskjellige rotårsaker

Legeprofessor Alan J. Card kritiserte også de 5 hvorfor som et dårlig analyseverktøy, og foreslo at det burde forkastes helt. Han begrunnet det med at:

• Den kunstige dybden av det femte hvorfor har lite sannsynlighet for å korrelere med årsaken
• De fem hvorforene er basert på en misforstått gjenbruk av en strategi for å forstå hvorfor nye funksjoner burde legges til i produkter, ikke en metodikk opprinnelig utviklet for årsakanalyse

For å unngå disse problemene foreslo Card å gå bort fra de fem hvorforene, og i stedet bruke andre verktøy for rotårsaksanalyse, som for eksempel fiskebeinsdiagram.

Se også

• De 5 -ene (Hvem, hva, hvortid, hvor, hvorfor, hvordan)
• Rotsårsaksanalyse
• Hvorfor-fordi-analyse