Andrea Pető: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks forsker}} |
{{Infoboks forsker}} |
||
'''Andrea Pető''' (født 1964) er en [[Ungarn|ungarsk]] historiker og [[kjønnsforskning|kjønnsforsker]]. Hun er professor i kjønnsforskning ved [[Det sentraleuropeiske universitet]]. Hun er kjent for sin forskning på politisk ekstremisme og hvordan den preger samfunns kollektive minne. Hennes arbeid har et tverrfaglig perspektiv og et kjønnsperspektiv. Hun har bl.a. arbeidet med holocaustforskning i en årrekke. Pető fikk i 2022 UiOs menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi.<ref>{{Kilde www |url =https://kjonnsforskning.no/nb/2022/09/andrea-peto-jobbe-innen-hoyere-utdanning-er-blitt-hoyrisiko |tittel =Andrea Pető: – Å jobbe innen høyere utdanning er blitt høyrisiko |besøksdato = 2022-12-14 |utgiver = |dato = }}</ref> |
'''Andrea Pető''' (født 1964) er en [[Ungarn|ungarsk]] historiker og [[kjønnsforskning|kjønnsforsker]]. Hun er professor i kjønnsforskning ved [[Det sentraleuropeiske universitet]]. Hun er kjent for sin forskning på politisk ekstremisme og hvordan den preger samfunns kollektive minne. Hennes arbeid har et tverrfaglig perspektiv og et kjønnsperspektiv. Hun har bl.a. arbeidet med holocaustforskning i en årrekke. Pető fikk i 2022 UiOs menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi.<ref>{{Kilde www |url =https://kjonnsforskning.no/nb/2022/09/andrea-peto-jobbe-innen-hoyere-utdanning-er-blitt-hoyrisiko |tittel =Andrea Pető: – Å jobbe innen høyere utdanning er blitt høyrisiko |besøksdato = 2022-12-14 |utgiver = |dato = }}</ref> |
||
==Utvalgte verk== |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |title=Women in Hungarian Politics, 1945–1951 |date=2003 |publisher=East European Monographs |location=Boulder, Colorado |isbn=978-0-88033-510-2}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |title=Napasszonyok és holdkisasszonyok: a mai magyar konzervatív női politizálás alaktana |date=2003 |publisher=Balassi Kiadó |location=Budapest |language=Hungarian |trans-title=Sun Ladies and Moon Maidens: The Morphology of Today's Hungarian Conservative Female Politicking |isbn=978-963-506-561-5}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |title=Geschlecht, Politik und Stalinismus in Ungarn: eine Biographie von Júlia Rajk |date=2007 |series=Studien zur Geschichte Ungarns |volume=12 |publisher=Gabriele Schäfer Verlag |location=Herne, North Rhine-Westphalia |language=Hungarian |trans-title=Gender, Politics and Stalinism in Hungary: A Biography of Júlia Rajk |isbn=978-3-933337-43-6}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Barna |first1=Ildikó |last2=Pető |first2=Andrea |title=Political Justice in Budapest after World War II |date=2014 |publisher=[[Central European University Press]] |location=Budapest |isbn=978-963-386-052-6}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |last2=Hecht |first2=Louise |last3=Krasuska |first3=Karolina |title=Women and the Holocaust: New Perspectives and Challenges |date=2015 |publisher=Instytut Badań Literackich PAN |location=Warsaw, Poland |isbn=978-83-64703-24-9}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Altınay |first1=Ayşe Gül |last2=Pető |first2=Andrea |title=Gendered Wars, Gendered Memories: Feminist Conversations on War, Genocide and Political Violence |date=2016 |edition=First |publisher=[[Routledge]] |location=London |isbn=978-1-4724-4285-7}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Köttig |first1=Michaela |last2=Renate |first2=Bitzan |last3=Pető |first3=Andrea |title=Gender and Far Right Politics in Europe |date=2017 |edition=First |publisher=[[Springer International Publishing]] |location=Cham, Switzerland |isbn=978-3-319-43533-6}} |
|||
*{{cite book |ref=none |editor-last1=Pető |editor-first1=Andrea |title=Gender: War |date=2017 |series=Macmillan Interdisciplinary Handbooks |publisher=[[Macmillan Reference USA]] |location=Farmington Hills, Michigan |isbn=978-0-02-866322-7}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |title=Elmondani az elmondhatatlant: a nemi erőszak története Magyarországon a II. világháború alatt |date=2018 |publisher=Jaffa Kiadó |location=Budapest |isbn=978-963-475-083-3 |language=Hungarian |trans-title=Speaking of the Unspeakable: The Story of Sexual Violence in Hungary During World War II}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |title=The Women of the Arrow Cross Party: Invisible Hungarian Perpetrators in the Second World War |date=2020 |publisher=[[Palgrave Macmillan]] |location=Cham, Switzerland |isbn=978-3-030-51224-8}} |
|||
*{{cite book |ref=none |last1=Pető |first1=Andrea |title=The Forgotten Massacre: Budapest in 1944 |date=2021 |publisher=[[De Gruyter]] |location=Munich |isbn=978-3-11-068748-4}} |
|||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
Sideversjonen fra 14. des. 2022 kl. 23:06
| Andrea Pető | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. mars 1964[1] (60 år)Budapest | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Fazekas Mihály Gimnázium (–1982) | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Arbeidssted | Central European University (1991–) (professor)[2] | ||
| Fagfelt | Sosialt kjønn,[3] kulturhistorie[3] | ||
Andrea Pető (født 1964) er en ungarsk historiker og kjønnsforsker. Hun er professor i kjønnsforskning ved Det sentraleuropeiske universitet. Hun er kjent for sin forskning på politisk ekstremisme og hvordan den preger samfunns kollektive minne. Hennes arbeid har et tverrfaglig perspektiv og et kjønnsperspektiv. Hun har bl.a. arbeidet med holocaustforskning i en årrekke. Pető fikk i 2022 UiOs menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi.[4]
Utvalgte verk
- Pető, Andrea (2003). Women in Hungarian Politics, 1945–1951. Boulder, Colorado: East European Monographs. ISBN 978-0-88033-510-2.
- Pető, Andrea (2003). Napasszonyok és holdkisasszonyok: a mai magyar konzervatív női politizálás alaktana (Hungarian). Budapest: Balassi Kiadó. ISBN 978-963-506-561-5.
- Pető, Andrea (2007). Geschlecht, Politik und Stalinismus in Ungarn: eine Biographie von Júlia Rajk. Studien zur Geschichte Ungarns (Hungarian). 12. Herne, North Rhine-Westphalia: Gabriele Schäfer Verlag. ISBN 978-3-933337-43-6.
- Barna, Ildikó; Pető, Andrea (2014). Political Justice in Budapest after World War II. Budapest: Central European University Press. ISBN 978-963-386-052-6.
- Pető, Andrea; Hecht, Louise; Krasuska, Karolina (2015). Women and the Holocaust: New Perspectives and Challenges. Warsaw, Poland: Instytut Badań Literackich PAN. ISBN 978-83-64703-24-9.
- Altınay, Ayşe Gül; Pető, Andrea (2016). Gendered Wars, Gendered Memories: Feminist Conversations on War, Genocide and Political Violence (First utg.). London: Routledge. ISBN 978-1-4724-4285-7.
- Köttig, Michaela; Renate, Bitzan; Pető, Andrea (2017). Gender and Far Right Politics in Europe (First utg.). Cham, Switzerland: Springer International Publishing. ISBN 978-3-319-43533-6.
- Gender: War. Macmillan Interdisciplinary Handbooks. Farmington Hills, Michigan: Macmillan Reference USA. 2017. ISBN 978-0-02-866322-7.
- Pető, Andrea (2018). Elmondani az elmondhatatlant: a nemi erőszak története Magyarországon a II. világháború alatt (Hungarian). Budapest: Jaffa Kiadó. ISBN 978-963-475-083-3.
- Pető, Andrea (2020). The Women of the Arrow Cross Party: Invisible Hungarian Perpetrators in the Second World War. Cham, Switzerland: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-030-51224-8.
- Pető, Andrea (2021). The Forgotten Massacre: Budapest in 1944. Munich: De Gruyter. ISBN 978-3-11-068748-4.
Referanser
- ^ PIM authority, PIM authority ID PIM121381, besøkt 6. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORCID Public Data File 2023, filename in archive 0000-0002-7525-2582.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 10. desember 2019, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2017971914, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Andrea Pető: – Å jobbe innen høyere utdanning er blitt høyrisiko». Besøkt 14. desember 2022.