Diabetes type 1: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Vasmar1 (diskusjon | bidrag)
Utvidelse
Vasmar1 (diskusjon | bidrag)
m Referanser
Linje 20: Linje 20:
Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i [[Bukspyttkjertel|bukspyttkjertelen]].
Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i [[Bukspyttkjertel|bukspyttkjertelen]].


Diabetes Type 1 behandles oftest med syntetisk [[insulin]], som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne [[Svin|svineinsulin]], men i 2020-årene oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper syntetisk insulin, hurtigvirkende og langtidsvirkende.
Diabetes type 1 behandles oftest med syntetisk [[insulin]], som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne [[Svin|svineinsulin]], men i 2020-årene oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper syntetisk insulin, hurtigvirkende og langtidsvirkende.


Rundt 5–10 % av alle diabetestilfeller skyldes diabetes type 1.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Type 1 diabetes|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(06)68341-4|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(06)68341-4/abstract|dato=2006-03-11|fornavn=Denis|etternavn=Daneman|serie=9513|språk=English|bind=367|sider=847–858|issn=0140-6736|pmid=16530579|besøksdato=2022-08-09}}</ref> Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5865481/|tittel=Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association|besøksdato=2022-08-09|forfattere=Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters|dato=2014-06-12|forlag=National Libary of Medicine}}</ref> I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://professional.diabetes.org/content/fast-facts-data-and-statistics-about-diabetes|tittel=Fast Facts - Data and Statistics About Diabetes {{!}} American Diabetes Association|besøksdato=2022-08-09|verk=professional.diabetes.org}}</ref> Antall tilfeller per 100 000 innbygger varierer. Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100 000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100 000 innbygger hvert år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global report on Diabetes|publikasjon=|url=http://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/204871/9789241565257_eng.pdf;jsessionid=05B3B38006C5D6D3D5964B9C53F68939?sequence=1}}</ref> Diabetes 1 forekommer vanligvis hos barn og unge voksne.
Rundt 5–10 % av alle diabetestilfeller skyldes diabetes type 1.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Type 1 diabetes|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(06)68341-4|url=https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(06)68341-4/abstract|dato=2006-03-11|fornavn=Denis|etternavn=Daneman|serie=9513|språk=English|bind=367|sider=847–858|issn=0140-6736|pmid=16530579|besøksdato=2022-08-09}}</ref> Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5865481/|tittel=Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association|besøksdato=2022-08-09|forfattere=Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters|dato=2014-06-12|forlag=National Libary of Medicine}}</ref> I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://professional.diabetes.org/content/fast-facts-data-and-statistics-about-diabetes|tittel=Fast Facts - Data and Statistics About Diabetes {{!}} American Diabetes Association|besøksdato=2022-08-09|verk=professional.diabetes.org}}</ref> Antall tilfeller per 100&nbsp;000 innbygger varierer. Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100&nbsp;000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100&nbsp;000 innbygger hvert år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Global report on Diabetes|publikasjon=World Health Organization|url=http://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/204871/9789241565257_eng.pdf;jsessionid=05B3B38006C5D6D3D5964B9C53F68939?sequence=1|dato=2016|forfattere=WHO|via=http://apps.who.int/|sider=26-27|isbn=978 92 4 156525 7}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=5n-RhyGrrpcC&pg=PA68&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Atlas of Diabetes|etternavn=Skyler|fornavn=Jay|dato=2012-03-08|utgiver=Springer Science & Business Media|isbn=978-1-4614-1028-7|sider=67-68|språk=en}}</ref> Diabetes 1 forekommer vanligvis hos barn og unge voksne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.niddk.nih.gov/health-information/diabetes/overview/symptoms-causes|tittel=Symptoms & Causes of Diabetes {{!}} NIDDK|besøksdato=2022-08-09|språk=en-US|verk=National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases}}</ref>


== Symptomer ==
== Symptomer ==

Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 18:30

Diabetes type 1
Diabetessymbolet
Område(r)Diabetologi
Symptom(er)Polyuri,[1] Hyperfagi[2]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeE10
ICD-9-kode250.01
ICPC-2T89
OMIM222100
DiseasesDB3649
eMedicine117739
MeSHD003922

Diabetes type 1 er en autoimmun kronisk sykdom som skyldes absolutt eller relativ insulinmangel. Insulinmangelen skyldes at bukspyttkjertelen har for lav, eller helt manglende produksjon av insulin.[3]

Grunnen til at diabetes type 1 oppstår hos noen, er per 2022 ikke kjent, men forskere tror at en blanding av arv og miljøpåvirkning spiller en rolle. Sykdommen oppstår når kroppens immunapparat angriper insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen.

Diabetes type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i 2020-årene oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper syntetisk insulin, hurtigvirkende og langtidsvirkende.

Rundt 5–10 % av alle diabetestilfeller skyldes diabetes type 1.[4] Det er ukjent hvor mange som har diabetes globalt, men det anslås at rundt 80 000 barn utvikler sykdommen hvert år.[5] I USA er antallet berørte personer estimert mellom én og tre millioner.[5][6] Antall tilfeller per 100 000 innbygger varierer. Det er omtrent ett nytt tilfelle per 100 000 innbygger hvert år i Øst-Asia og Latin-Amerika. I Skandinavia og Kuwait er tallet rundt 30 nye tilfeller per 100 000 innbygger hvert år.[7][8] Diabetes 1 forekommer vanligvis hos barn og unge voksne.[9]

Symptomer

Symptomer på diabetes type 1 oppstår ofte akutt. Typiske symptom er at pasienten har nedsatt allmenntilstand, tørste, store mengder urin og vekttap.[10]

Høyt blodsukker over lengre tid kan føre til at pasienten utvikler diabetisk ketoacidose.

Årsak

Diabetes type 1 skyldes ødeleggelse av betaceller som finnes i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Dette er cellene i kroppen som produserer insulin. Uten insulin er ikke kroppen i stand til å reagere effektivt på økninger i blodsukkeret, og diabetikere kan oppleve vedvarende hyperglykemi. I 70–90 % av tilfellene blir β-celler ødelagt av kroppens egne immunforsvar. Det er per 2022 ikke kjent hvorfor dette skjer.

Behandling

Diabetes type 1 kan helbredes ved bukspyttstransplantasjon, men siden dette ikke er noen enkel operasjon er det svært uvanlig med bukspyttstransplantasjon. Korrekt behandling av sykdommen kan likevel minimere symptomene og eventuelle skadevirkninger betydelig. Det finnes flere typer antidiabetika (legemidler mot høyt blodsukker). (Liste over antidiabetika).

Sykdommen behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Syntetisk insulin finnes i to hovedtyper; hurtigvirkende og langtidsvirkende.

Referanser

  1. ^ https://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/diabetes.
  2. ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5606981/.
  3. ^ Åsvold, Bjørn Olav (19. mai 2022). «diabetes type 1». Store medisinske leksikon. Besøkt 9. august 2022. 
  4. ^ Daneman, Denis (11. mars 2006). «Type 1 diabetes». The Lancet. 9513 (English). 367: 847–858. ISSN 0140-6736. PMID 16530579. doi:10.1016/S0140-6736(06)68341-4. Besøkt 9. august 2022. 
  5. ^ a b Jane L. Chiang, M. Sue Kirkman, Lori M.B. Laffel, & Anne L. Peters (12. juni 2014). «Type 1 Diabetes Through the Life Span: A Position Statement of the American Diabetes Association». National Libary of Medicine. Besøkt 9. august 2022. 
  6. ^ «Fast Facts - Data and Statistics About Diabetes | American Diabetes Association». professional.diabetes.org. Besøkt 9. august 2022. 
  7. ^ WHO (2016). «Global report on Diabetes» (PDF). World Health Organization: 26–27. ISBN 978 92 4 156525 7 – via http://apps.who.int/. 
  8. ^ Skyler, Jay (8. mars 2012). Atlas of Diabetes (engelsk). Springer Science & Business Media. s. 67–68. ISBN 978-1-4614-1028-7. 
  9. ^ «Symptoms & Causes of Diabetes | NIDDK». National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (engelsk). Besøkt 9. august 2022. 
  10. ^ «Diabetes type 1». NHI.no. Besøkt 9. august 2022. 

Eksterne lenker