Edgar Savisaars regjering: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Edgar Savisaars regjering''' var Estlands regjering fra 3. april 1990 til 30. januar 1992.<ref name="regjeringer">{{Kilde www|url=https://valitsus.ee/peaminister-ministrid/varasemad-valitsused|tittel=Varasemad valitsused [Tidligere regjeringer]|utgiver=Estlands regjering|besøksdato=21. april 2022|språk=estisk}}</ref> Regjeringen styrte i en overgangsperiode mellom oppløsningen av Sovjetunionen og etableringen av Estlands folkevalgte organer. Regjeringen hadde basis i… |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 28. jul. 2022 kl. 19:15
Edgar Savisaars regjering var Estlands regjering fra 3. april 1990 til 30. januar 1992.[1] Regjeringen styrte i en overgangsperiode mellom oppløsningen av Sovjetunionen og etableringen av Estlands folkevalgte organer. Regjeringen hadde basis i protopartiet Folkefronten.[1]
Den 30. mars 1990 erklærte Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk at Estland var ulovlig okkupert av Sovjetunionen. Få dager senere overtok Folkefrontens leder Edgar Savisaar som formann i ministerrådet etter «reformkommunisten» Indrek Toome. Folkefronten opptrådte sjelden disiplinert, og Savisaar, som selv var omstridt innen bevegelsen, ble valgt med knappest mulig flertall i Det øverste sovjet.[2][3][4]
I mai 1990 var Moskva-tro demonstranter klare til å ta seg inn i regjeringsbygningene i Castrum Danorum (Toompea) i Tallinn. Savisaar oppfordret i radio folket til å forsvare statsorganene mot kuppforsøk, og 15–20 000 sivilister strømmet til og presset demonstrantene tilbake uten å bruke vold.[5][6][7]
Etter kuppforsøket i Sovjetunionen i august 1991 ble Estland gjenopprettet som en selvstendig republikk. Det øverste sovjet omdannet seg selv til parlament inntil de første frie parlamentsvalgene kunne holdes. Formannen i ministerrådet, Savisaar, ble Republikken Estlands statsminister. Den tidligere formannen i Det øverste sovjet, Arnold Rüütel, fungerte som Republikken Estlands president.[8]
Savisaar styrte under vanskelige økonomiske forhold med varemangel og hyperinflasjon. Savisaar meldte sin avskjed som statsminister den 23. januar 1992, etter at han ikke fikk parlamentets støtte for sin krisepolitikk.[9][10] Parlamentet gav regjeringsoppdraget til Savisaars transport- og kommunikasjonsminister, Tiit Vähi.
Ministerpost | Navn[1] | Tiltrådte | Fratrådte |
---|---|---|---|
Formann i ministerrådet, senere statsminister |
Edgar Savisaar | 3. april 1990 | 30. januar 1992 |
Statssikkerhetsminister | Raivo Vare | 17. april 1990 | 30. januar 1992 |
Bygningsminister | Gennadi Golubkov | 11. april 1990 | 30. januar 1992 |
Utdannelsesminister | Rein Loik | 3. april 1990 | 30. januar 1992 |
Justisminister | Jüri Raidla | 19. april 1990 | 30. januar 1992 |
Minister for materielle ressurser | Aleksander Sikkal | 17. april 1990 | 31. desember 1991 |
Handelsminister | Ants Laos | 3. april 1990 | 31. desember 1991 |
Aleksander Sikkal | 1. januar 1992 | 30. januar 1992 | |
Miljøvernminister | Toomas Frey | 11. april 1990 | 13. februar 1991 |
Tõnis Kaasik | 13. februar 1991 | 30. januar 1992 | |
Kulturminister | Lepo Sumera | 10. april 1990 | 30. januar 1992 |
Økonomiminister | Jaak Leimann | 11. april 1990 | 30. januar 1992 |
Landbruksminister | Vello Lind | 7. april 1990 | 13. februar 1991 |
Harri Õunapuu | 13. februar 1991 | 30. januar 1992 | |
Finansminister | Rein Miller | 7. mai 1990 | 30. januar 1992 |
Kommunikasjonsminister | Toomas Sõmera | 3. april 1990 | 20. juni 1991 |
Transportminister, senere transport- og kommunikasjonsminister |
Tiit Vähi | 3. april 1990 | 30. januar 1992 |
Innenriksminister | Olev Laanjärv | 17. april 1990 | 30. januar 1992 |
Sosialminister | Siiri Oviir | 25. april 1990 | 30. januar 1992 |
Arbeidsminister | Arvo Kuddo | 17. april 1990 | 30. januar 1992 |
Helseminister | Andres Ellamaa | 10. april 1990 | 30. januar 1992 |
Industri- og energiminister | Jaak Tamm | 25. april 1990 | 12. desember 1991 |
Utenriksminister | Lennart Meri | 11. april 1990 | 30. januar 1992 |
Minister for østpolitikken | Endel Lippmaa | 11. april 1990 | 29. november 1991 |
Minister for statsborgerskapssaker | Artur Kuznetsov | 24. april 1990 | 29. november 1991 |
Referanser
- ^ a b c «Varasemad valitsused [Tidligere regjeringer]» (estisk). Estlands regjering. Besøkt 21. april 2022.
- ^ «Estland iler langsommere enn Litauen». Bergens Tidende: 11. 30. mars 1990.
- ^ «Uvisst valg». Bergens Tidende: 13. 31. mars 1990.
- ^ «Estlands upopulære statsminister». Bergens Tidende: 11. 5. april 1990.
- ^ Røssum, Jon (1990). Den austeuropeiske revolusjonen. Oslo: Det norske samlaget. s. 207. ISBN 82-521-3603-6.
- ^ «Kuppfrykt og uro i Baltikum». Aftenposten (morgen utg.). NTB–Reuters: 8. 16. mai 1990.
- ^ «Borgervern om Estlands frihet». Aftenposten (aften utg.). NTB–AP–Reuters: 6. 16. mai 1990.
- ^ Hunter, Brian (red.) (1992). The Statesman's Yearbook: Statistical and Historical Annual of the States of the World for the Year 1992–1993 (engelsk). London: Macmillan. s. 528. ISBN 978-0-230-27121-0.
- ^ Rasmussen, Lars Toft (25. januar 1992). «Tomme hyller og kalde radiatorer bak Estlands regjeringskrise». Morgenbladet. Oslo. NTB: 17.
- ^ Shapiro, Margaret (28. januar 1992). «Hunger and Hardship From the Baltic to the Caucasus; Independence Brings a Winter of Discontent». The Washington Post (engelsk). Washington, D.C.: A1.
Forgjenger: Indrek Toomes regjering (Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk) |
Estlands regjering (1990–1992)
|
Etterfølger: Tiit Vähis første regjering |