Stedfortrederkrig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Stedfortrederkriger har også blitt utkjempet sammen med fullskala konflikter. Det er nesten umulig å kjempe en ren stedfortrederkrig, ettersom gruppene som støtter en bestemt nasjon vanligvis har sine egne interesser som kan avvike fra selve nasjonens. Stedfortrederkriger fungerer vanligvis best i [[Kald krig (generell betegnelse)|kalde kriger]], ettersom de blir nødvendige i gjennomføringen av en væpnet konflikt mellom minst to krigførende parter mens den kalde krigen fortsetter. |
Stedfortrederkriger har også blitt utkjempet sammen med fullskala konflikter. Det er nesten umulig å kjempe en ren stedfortrederkrig, ettersom gruppene som støtter en bestemt nasjon vanligvis har sine egne interesser som kan avvike fra selve nasjonens. Stedfortrederkriger fungerer vanligvis best i [[Kald krig (generell betegnelse)|kalde kriger]], ettersom de blir nødvendige i gjennomføringen av en væpnet konflikt mellom minst to krigførende parter mens den kalde krigen fortsetter. |
||
Under [[den kalde krigen]] var [[USA]] og [[Sovjetunionen]] ikke i direkte væpnet konflikt, og unngikk å sende egne styrker til motpartens interesseområder. I stedet førte de stedfortrederkrig mot hverandre ved blant annet å støtte regimer og opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia. I Øst- og Sørøst-Asia støttet USA antikommunistiske regimer, og bekjempet venstreorienterte bevegelser. I Kina og Vietnam støttet USA den tapende parten. I Latin-Amerika hadde USA betydelig innflytelse gjennom stedfortredere. Under [[Den afghansk-sovjetiske krig]] var den sunni-islamske motstandsbevegelsen USAs stedfortredere mens [[Irak]] var USAs stedfortreder i [[Iran–Irak-krigen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1500-1571-2016-02-03-06|tittel=Makten i det lange 20. århundret: Enhet eller flerhet?|besøksdato=2022-04-30|språk=no|verk=Agora|doi=10.18261/issn1500-1571-2016-02-03-06}}</ref> |
Under [[den kalde krigen]] var [[USA]] og [[Sovjetunionen]] ikke i direkte væpnet konflikt, og unngikk å sende egne styrker til motpartens interesseområder. I stedet førte de stedfortrederkrig mot hverandre ved blant annet å støtte regimer og opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia. I Øst- og Sørøst-Asia støttet USA antikommunistiske regimer, og bekjempet venstreorienterte bevegelser. I Kina og Vietnam støttet USA den tapende parten. I Latin-Amerika hadde USA betydelig innflytelse gjennom stedfortredere. Under [[Den afghansk-sovjetiske krig]] var den sunni-islamske motstandsbevegelsen USAs stedfortredere mens [[Irak]] var USAs stedfortreder i [[Iran–Irak-krigen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1500-1571-2016-02-03-06|tittel=Makten i det lange 20. århundret: Enhet eller flerhet?|besøksdato=2022-04-30|språk=no|verk=Agora|doi=10.18261/issn1500-1571-2016-02-03-06}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Framers, founders, and reformers: Three generations of proxy war research|publikasjon=Contemporary Security Policy|doi=10.1080/13523260.2020.1800240|url=https://doi.org/10.1080/13523260.2020.1800240|dato=2021-01-02|fornavn=Vladimir|etternavn=Rauta|serie=1|bind=42|sider=113–134|issn=1352-3260|besøksdato=2022-04-30}}</ref> |
||
Terrorbevegelser som driver angrep på en annen kan opptre som stedfortredere. For eksempel antas at Iran har støttet terrorister som har rettet angrep mot USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-814X-2003-04-04|tittel=Krig og terrorisme|besøksdato=2022-04-30|språk=no|verk=Nordic Journal of Human Rights|doi=10.18261/issn1891-814x-2003-04-04}}</ref> Pakistan har trolig støttet væpnede grupper i Afghanistan for å oppnå regional innflytelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2013-01-09|tittel=To sider ved to kriger {{!}} IP|besøksdato=2022-04-30|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2013-01-09}}</ref> |
Terrorbevegelser som driver angrep på en annen kan opptre som stedfortredere. For eksempel antas at Iran har støttet terrorister som har rettet angrep mot USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-814X-2003-04-04|tittel=Krig og terrorisme|besøksdato=2022-04-30|språk=no|verk=Nordic Journal of Human Rights|doi=10.18261/issn1891-814x-2003-04-04}}</ref> Pakistan har trolig støttet væpnede grupper i Afghanistan for å oppnå regional innflytelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2013-01-09|tittel=To sider ved to kriger {{!}} IP|besøksdato=2022-04-30|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2013-01-09}}</ref> |
||
Sideversjonen fra 30. apr. 2022 kl. 20:43
En stedfortrederkrig (engelsk: proxy war)[1] er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av disse partene er alliert med eller støttet av andre, større makter, og der det egentlige målet med krigen først og fremst er å flytte maktbalansen mellom stormaktene. Med andre ord er en slik krig resultatet av at motstridende krefter bruker tredjeparter som erstatning for å kjempe mot hverandre direkte.
Mens motstridende krefter i enkelte tilfeller har brukt regjeringer som stedfortredere, er det langt mer vanlig at voldelige ikke-statlige aktører, leiesoldater eller andre tredjeparter går med i krigen. Håpet er at disse gruppene kan angripe en motstander uten at det utarter til en fullskala krig.
Stedfortrederkriger har også blitt utkjempet sammen med fullskala konflikter. Det er nesten umulig å kjempe en ren stedfortrederkrig, ettersom gruppene som støtter en bestemt nasjon vanligvis har sine egne interesser som kan avvike fra selve nasjonens. Stedfortrederkriger fungerer vanligvis best i kalde kriger, ettersom de blir nødvendige i gjennomføringen av en væpnet konflikt mellom minst to krigførende parter mens den kalde krigen fortsetter.
Under den kalde krigen var USA og Sovjetunionen ikke i direkte væpnet konflikt, og unngikk å sende egne styrker til motpartens interesseområder. I stedet førte de stedfortrederkrig mot hverandre ved blant annet å støtte regimer og opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia. I Øst- og Sørøst-Asia støttet USA antikommunistiske regimer, og bekjempet venstreorienterte bevegelser. I Kina og Vietnam støttet USA den tapende parten. I Latin-Amerika hadde USA betydelig innflytelse gjennom stedfortredere. Under Den afghansk-sovjetiske krig var den sunni-islamske motstandsbevegelsen USAs stedfortredere mens Irak var USAs stedfortreder i Iran–Irak-krigen.[2][3]
Terrorbevegelser som driver angrep på en annen kan opptre som stedfortredere. For eksempel antas at Iran har støttet terrorister som har rettet angrep mot USA.[4] Pakistan har trolig støttet væpnede grupper i Afghanistan for å oppnå regional innflytelse.[5]
Separatister i det østlige Ukraina drev fra 2014 væpnet kamp mot ukrainske styrker og disse ansees som stedfortredere for Russland.[6]
Referanser
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 7. mars 2022.
- ^ «Makten i det lange 20. århundret: Enhet eller flerhet?». Agora (norsk). doi:10.18261/issn1500-1571-2016-02-03-06. Besøkt 30. april 2022.
- ^ Rauta, Vladimir (2. januar 2021). «Framers, founders, and reformers: Three generations of proxy war research». Contemporary Security Policy. 1. 42: 113–134. ISSN 1352-3260. doi:10.1080/13523260.2020.1800240. Besøkt 30. april 2022.
- ^ «Krig og terrorisme». Nordic Journal of Human Rights (norsk). doi:10.18261/issn1891-814x-2003-04-04. Besøkt 30. april 2022.
- ^ «To sider ved to kriger | IP». Internasjonal Politikk (norsk). doi:10.18261/issn1891-1757-2013-01-09. Besøkt 30. april 2022.
- ^ Marshall, Alex (3. mars 2016). «From civil war to proxy war: past history and current dilemmas». Small Wars & Insurgencies. 2. 27: 183–195. ISSN 0959-2318. doi:10.1080/09592318.2015.1129172. Besøkt 30. april 2022.