Cubas statsminister: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 87: | Linje 87: | ||
;Bøker |
;Bøker |
||
* {{cite book |author = Blaker, Christopher |ref CITEREFBlaker2018 |title = Moon Havana |publisher = Hachette UK |year = 2018 |isbn = 1631217305 |edition = }} |
* {{cite book |author = Blaker, Christopher |ref CITEREFBlaker2018 |title = Moon Havana |publisher = Hachette UK |year = 2018 |isbn = 1631217305 |edition = }} |
||
* {{cite book |author = Bye, Vegard |ref CITEREFBye2019 |title = Cuba, From Fidel to Raúl and Beyond |publisher = Palgrave Macmillan |year = 2019|isbn = 3030218058|edition = }} |
|||
* {{cite book |editor = Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo |ref CITEREFPhillipJimenezKirkGrande2007 |title = A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution |publisher = Rowman & Littlefield Publishers |year = 2014 |isbn = 0742555070 |edition = }} |
* {{cite book |editor = Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo |ref CITEREFPhillipJimenezKirkGrande2007 |title = A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution |publisher = Rowman & Littlefield Publishers |year = 2014 |isbn = 0742555070 |edition = }} |
||
** {{cite book | author = Grande, William M. Leo | chapter = After Fidel: The Communist Party of Cuba on the Brink of Generational Change |editor = Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo |ref CITEREFPhillipJimenezKirkGrande2007 |title = A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution |publisher = Rowman & Littlefield Publishers |year = 2014 |isbn = 0742555070 |edition = }} |
** {{cite book | author = Grande, William M. Leo | chapter = After Fidel: The Communist Party of Cuba on the Brink of Generational Change |editor = Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo |ref CITEREFPhillipJimenezKirkGrande2007 |title = A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution |publisher = Rowman & Littlefield Publishers |year = 2014 |isbn = 0742555070 |edition = }} |
||
Sideversjonen fra 25. feb. 2020 kl. 17:07
Denne siden har ikke blitt redigert på 14 dager, så denne malen («arbeid pågår») kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. (Klikk alternativt her for å få hele artikkelteksten inn i redigeringsvinduet snarere enn bare første avsnitt.) Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen.
| Republikken Cubas statsminister Primer Ministro de la República de Cuba | |||
|---|---|---|---|
| Sittende Manuel Marrero Cruz siden 21. desember 2019 | |||
| Type | Regjeringssjef | ||
| Virkeområde | Cuba | ||
| Tiltaleform | Mr. statsminister (uformell) Hans eksellens (i internasjonal korrespondanse) | ||
| Residens | Havanna[1] | ||
| Velges av | Nasjonalforsamlingen for folkemakten | ||
| Terminlengde | 5 år | ||
| Etablert | 10. april 2019 (moderne) 10. oktober 1940 (første inkarnasjon) | ||
| Nestleder | Republikken Cubas visestatsminister | ||
| Flagg | |||
 | |||
| Nettsted | www.cubagob.cu | ||
Cubas statsminister (spansk: Primer Ministro de Cuba), offisielt tiltaleform republikkens statsminister (spansk: Primer Ministro de la República), er regjeringssjef og representerer det cubanske regjeringsapparatet både innenriks og utenriks. Dette embetet assisterer presidenten med det daglig administrative arbeidet i statsapparatet, og er ikke uavhengig av presidentembetet. Statsministeren er en del av den utøvende grenen ettersom Cuba har et ettparti presidentsystem. Sammen med presidentembetet og førstesekretæren av Cubas kommunistparti (CKP) utgjør dette en av de mektigste embetene innenfor landets konstitusjonelle rammer og hverdagspolitikk.
Statsministeren er ansvarlig for å lede og innkalle til møter i ministerrådet (det cubanske begrepet for regjeringen) og dens utøvende komité om ikke presidenten er tilstede. Som statsminister vil embetsinnhaver være ansvarlig for å kontrollere regjeringensapparat og dens sammensetning. Embetsholder har rett til å kunne foreslå å erstatte og utnevne nye regjeringsmedlemmer til presidenten. Videre er embetsholder ansvarlig for å ivareta og overvåke virksomheten til de sentrale administrative statlige organene, nasjonale enheter og lokal forvaltningen. Videre kan statsminister innta i midlertidig og under ekstraordinære omstendigheter styringen av statens sentrale administrative organer. Regjeringssjefen kan fatte beslutninger i unntakstilfeller om det sentrale administrative apparatet som er innenfor ministerrådets kompetanse som er av presserende karakter uten å informere regjeringen eller dens utøvende komité før etter hendelsen.
Statsministeren blir nominert av presidenten og valgt for en femårsperiode av Nasjonalforsamlingen for folkemakten i en hemmelig avstemning. Kandidaten må få mer en 50 prosent av stemmene for å bli valgt. Cubas grunnlov setter en grense på maksimalt to valgperioder. Den utvalgte statsministeren må avlegge en ed om embetet til nasjonalforsamlingen. Fidel Castro vant det første statsministervalget i henhold til valgsystemet etablert i 1976. I løpet av sin embetsperiode ledet Fidel Castro arbeidet til ministerrådet, et kollektivt beslutningsorgan. Etter hans død innførte Raúl Castro flere endringer til det politiske systemet ved blant annet å sikre at statssjef og regjeringssjef ikke var samme person (som var tilfelle i perioden 1976–2019).
Historie
Bakgrunn
Moderne embete
Det moderne cubanske statsapparatet ble etablert den 24. februar 1976.
Den 10. april trådte Cubas nåværende grunnlov i kraft.[2] «Ministerrådets president» embetetet ble oppløst og erstattet med stillingen «Statsminister».[2] Rent formelt innebærer endringene at presidenten delegerer sin rett som regjeringssjef til statsministeren.[3] Dette må ta sted siden grunnloven sier regjeringssjef og statssjef skal være to forskjellige personer.[2] I Cuba er statsministerens funksjon å koordinere arbeidet til ministerrådet på vegne av presidenten.[2] En annen vesentlig endring i grunnloven er at regjeringssjefen og regjeringens medlemmer ikke kan bli valgt til statsrådet, sitte i en valgkomité, holde juridiske stillinger eller å ha funksjoner i et statlig kontrollorgan.[4]
Cubas kommunistparti
Cuba er en ettpartistat hvor Cubas kommunistparti (CKP) har monopolisert staten i henhold til marxisme-leninisme.[5] I landets grunnlov heter det at CKP «var født ut av en enhetlig vilje blant organisasjonene som bidro avgjørende til revolusjonens triumf og legitimert av folket utgjør grunnpilarene og er garantisten for vår økonomiske, sosiale og politiske orden.»[note 1][5] Videre formidler grunnlovens artikkel 5 at CKP er «unikt, Martisk, Fidelistisk og marxist-leninistisk, og er den organiserte fortroppen til den cubanske nasjonen, opprettholdt av sin demokratiske karakter, så vel som sin permanente tilknytning til folket, er den overlegne drivkraften bak samfunnet og staten.»[note 2][6] I dens kapasitet har CKP ansvar for å organisere krefter for å bygge sosialisme og utvikle landet i en kommunistisk retning.[7] Likevel går det et skille i marxist-leninistisk filosofi mellom «veiledning» og «administrasjon», og partiet er ansvarlig for veilede statsapparatet gjennom generell politikk utforming.[8] Statsapparatet er klart adskilt fra partiapparatet på alle områder med unntak av på sentral hold; statsministeren er også medlem av CKPs politbyrå for eksempel.[9] Rent analytisk er det derfor vanskelig å vite hvor reell makt stammer fra.[9]
Makter, plikter og ansvarsområde
Forholdet til presidenten
Ministerrådet
I henhold til Cubas grunnlov er ministerrådet landets regjering; «Ministerrådet er det maksimale utøvende og administrative organ å utgjør republikkens regjering.»[note 3][10] Ministerrådet består av statsministeren, visestatsministre, ministere, rådets sekretær og andre medlemmer bestemt av lov.[11] Statsministeren er medlem av ministerrådets utøvende komité ex officio.[12] Siden ministerrådet ikke er et permanent organ har den utøvende komiteen rettigheter til å ta beslutninger på spørsmål og problemstillinger på vegne av regjeringen.[13] Videre er statsministeren som regjeringssjef ansvarlig for å innkalle og lede møtene til ministerrådet og dens utøvende komité.[14]
Utnevnelse og uførhet
Se også
Noter
- ^ Opprinnelig sitat: "born through the unitary will of the organizations that decisively contributed to the triumph of the Revolution and legitimized by the people, constitute fundamental pillars and guarantees of our economic, social and political order".
- ^ Opprinnelig sitat: "unique, Martiano, Fidelista, and Marxist-Leninist, the organized vanguard of the Cuban nation, sustained in its democratic character as well as its permanent linkage to the people, is the superior driving force of the society and the State."
- ^ Opprinnelig sitat: "The Council of Ministers is the maximum executive and administrative organ and it constitutes the Government of the Republic."
Referanser
Fotnoter
- ^ Knowledge Graph, Wikidata Q648625, https://google.com/insidesearch/features/search/knowledge.html
- ^ a b c d Bye 2020, s. 117.
- ^ Bye 2020, s. 192.
- ^ Bye 2020, s. 192–193.
- ^ a b «Republikken Cubas grunnlov», 2019, «Innledning».
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, §5 første ledd.
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, §5 andre ledd.
- ^ Roman 2003, s. 89.
- ^ a b Roman 2003, s. 91.
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, artikkel §133.
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, artikkel §134 første ledd.
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, artikkel §135 første ledd.
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, artikkel §135 andre ledd.
- ^ «Republikken Cubas grunnlov», 2019, artikkel §144 paragraf c.
Litteratur
- Artikler
- Azicri, Max (August 1980). «The Institutionalization of the Cuban State: A Political Perspective». Journal of Interamerican Studies and World Affairs. 3 (22). Cambridge University Press. s. 315–344.
- Centeno, Ramón I. (Januar–juni 2017). «The Cuban Regime After a Decade of Raúl Castro in Power». Mexican Law Review. XI (2). Institute for Legal Research of the Universidad Nacional Autónoma de México. s. 99–126.
- Gargarella, Roberto (2017). «The "Engine Room" of the Constitution (with Some Particular Attention to the Cuban Case)». Cuban Studies (45). University of Pittsburgh Press. s. 14–27.
- Franklin, Daniel; Lopez, Ernesto Dominguez (Januar 2014). «The American and Cuban Presidencies in Comparative Perspective». 85th Southern Political Science Association Annual Conference. s. 315–344.
- Hoffmann, Bert (2007). «Transitions from Charismatic Rule: Theories of Leadership Change and Cuba’s Post-Fidel Succession» (PDF). GIGA Working Papers. German Institute of Global and Area Studies. s. 1–27.
- Hoffmann, Bert (2009). «Charismatic Authority and Leadership Change: Lessons from Cuba’s Post-Fidel Succession». International Political Science Review. 30 (3). Cambridge University Press. s. 229–248.
- Bøker
- Blaker, Christopher (2018). Moon Havana. Hachette UK. ISBN 1631217305.
- Bye, Vegard (2019). Cuba, From Fidel to Raúl and Beyond. Palgrave Macmillan. ISBN 3030218058.
- Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo, red. (2014). A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution. Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 0742555070.
- Grande, William M. Leo (2014). «After Fidel: The Communist Party of Cuba on the Brink of Generational Change». I Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo. A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution. Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 0742555070.
- Treto, Carlos Alzugaray (2014). «Continuity and Change in Cuba at Fifty: The Revolution at a Crossroads». I Phillip, Brenner; Jimenez, Marguerite Rose; Kirk, John M.; Grande, William M. Leo. A Contemporary Cuba Reader: Reinventing the Revolution. Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 0742555070.
- Roman, Peter (2003). People's Power: Cuba's Experience with Representative Government. Taylor & Francis. ISBN 0742525651.
- Tarragó, Rafael E. (2017). Understanding Cuba as a Nation: From European Settlement to Global Revolutionary Mission. Taylor & Francis. ISBN 131544447X.
- Grunnlov
- Cubas grunnlov (PDF). 2019.