Bakkwa: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ctande (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Ctande (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
[[Fil:Bakkwa at a Bee Cheng Hiang store, Singapore - 20040111.jpg|thumb|left|Bakkwadisk i Singapore]]
[[Fil:Bakkwa at a Bee Cheng Hiang store, Singapore - 20040111.jpg|thumb|left|Bakkwadisk i Singapore]]
'''Bakkwa''' eller '''rougan''' er et saltsøtt kjøttprodukt kjent fra [[det kinesiske kjøkken]]. Det produseres i flate tynne flak, som regel fra [[svin]]. Det antas at bakkwa har sin bakgrunn blant [[hoklo]]folket.<ref name=leistner306>{{cite book|last=Leistner|first=Lothar|title=The microbiological safety and quality of food: Volume 1|year=1999|publisher=Aspen Publishers|location=Gaithersburg|isbn=978-0-8342-1323-4|pages=306|editor=Lund, Barbara M.|display-editors=etal}}</ref> Tilberedelsen har vært så å si uforandret i århundrer, men teknikkener er blitt gradvis forbedret.<ref name=leistner306/>
'''Bakkwa''' eller '''rougan''' er et saltsøtt kjøttprodukt kjent fra [[det kinesiske kjøkken]]. Det produseres i flate tynne flak, som regel fra [[svin]]. Det antas at bakkwa har sin bakgrunn blant [[hoklo]]folket.<ref name=leistner306>{{cite book|last=Leistner|first=Lothar|title=The microbiological safety and quality of food: Volume 1|year=1999|publisher=Aspen Publishers|location=Gaithersburg|isbn=978-0-8342-1323-4|pages=306|editor=Lund, Barbara M.|display-editors=etal}}</ref> Tilberedelsen har vært så å si uforandret i århundrer, men teknikkener er blitt gradvis forbedret.<ref name=leistner306/>

Selv om det vanligvis er svinekjøtt som benyttes, kan man ogå benytte [[oksekjøtt]] eller [[fårekjøtt]]. Man tilbereder med krysser, sukker, salt og soyasaus, så tørkes den ved rundt {{convert|50|to|60|C}} til en endelig [[vsnnaktivitet]] på mellom 0,60 og 0j69.<ref>{{cite book|editor=International Commission on Microbiological Specifications for Foods |title=Micro-organisms in foods 6: Microbal ecology of food commodities|year=2005|publisher=Kluwer Academic / Plenum Publishers|location=New York|isbn=978-0-306-48675-3|edition=2nd|page=68}}</ref>


I [[Malaysia]], [[Singapore]] og [[Filippinene]] er ''bakkwa'' eller ''ba gua'' den mest benyttede betegnelsen. På [[kantonesisk]] sier man gjerne ''yuhk gōn'', anglisert ''long yok'', mens det ellers i Kina og på Taiwan helst heter ''rougan''. Rougan er særlig populær som en snack i [[Macao]], Malaysia, Singapore, [[Taiwan]] og på Filippinene.
I [[Malaysia]], [[Singapore]] og [[Filippinene]] er ''bakkwa'' eller ''ba gua'' den mest benyttede betegnelsen. På [[kantonesisk]] sier man gjerne ''yuhk gōn'', anglisert ''long yok'', mens det ellers i Kina og på Taiwan helst heter ''rougan''. Rougan er særlig populær som en snack i [[Macao]], Malaysia, Singapore, [[Taiwan]] og på Filippinene.

Sideversjonen fra 19. jan. 2020 kl. 15:10

Bakkwa
Bakkwa
Bakkwadisk i Singapore

Bakkwa eller rougan er et saltsøtt kjøttprodukt kjent fra det kinesiske kjøkken. Det produseres i flate tynne flak, som regel fra svin. Det antas at bakkwa har sin bakgrunn blant hoklofolket.[1] Tilberedelsen har vært så å si uforandret i århundrer, men teknikkener er blitt gradvis forbedret.[1]

Selv om det vanligvis er svinekjøtt som benyttes, kan man ogå benytte oksekjøtt eller fårekjøtt. Man tilbereder med krysser, sukker, salt og soyasaus, så tørkes den ved rundt 50 til 60 °C (122 til 140 °F) til en endelig vsnnaktivitet på mellom 0,60 og 0j69.[2]

I Malaysia, Singapore og Filippinene er bakkwa eller ba gua den mest benyttede betegnelsen. På kantonesisk sier man gjerne yuhk gōn, anglisert long yok, mens det ellers i Kina og på Taiwan helst heter rougan. Rougan er særlig populær som en snack i Macao, Malaysia, Singapore, Taiwan og på Filippinene.

Referanser=

  1. ^ a b Leistner, Lothar (1999). Lund, Barbara M.; m.fl., red. The microbiological safety and quality of food: Volume 1. Gaithersburg: Aspen Publishers. s. 306. ISBN 978-0-8342-1323-4. 
  2. ^ International Commission on Microbiological Specifications for Foods, red. (2005). Micro-organisms in foods 6: Microbal ecology of food commodities (2nd utg.). New York: Kluwer Academic / Plenum Publishers. s. 68. ISBN 978-0-306-48675-3. 
Autoritetsdata