Osteopati

Osteopati er en form for alternativ medisin og behandling. Behandlingen består i hovedsak i tøying og bevegelse av muskler og ledd ut ifra en teori om at dette skal hjelpe kroppen til å lege seg selv. Kunnskapsoppsummeringer viser manglende evidens ved osteopati.

Historie

Dr. Andrew T. Still (kirurg) introduserte osteopatien i USA i 1874 og var dermed den første som satte manipulasjonsbasert behandling inn i et lærbart system. I 1892 ble den første osteopatiskolen grunnlagt i Kirksville i USA. I 1913 ble British School of Osteopathy startet. Norsk Osteopatforbund ble stiftet i 1993. Den første utdanningen i osteopati i Norge, ble startet i 1997. I dag er det Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap i Oslo som leverer utdanning i Norge. Les mer om utdanningen under eget punkt.

Sikkerhet

Osteopatisk behandling er trygt. Omfattende dokumentasjon på sikkerhet og bivirkning av osteopatiske behandlingsmetoder viser at alvorlige bivirkninger ved osteopatisk behandling er meget sjeldent og behandling hos kompetente osteopater ansees som trygg. 

Utdanning

Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap, tilbyr Norges eneste fulltidsstudium innen osteopati. Utdanningen ved høyskolen består av en treårig bachelorgrad på 180 studiepoeng som gir graden Bachelor i osteopati og som kvalifiserer for opptak til et ettårig videreutdanningsstudium på 60 studiepoeng. Utdanningsløpet på 4 år samsvarer med internasjonal standard for osteopatisk utdanning. Utdanningen har stor grad av internasjonalisering gjennom studentutveksling, pensum, undervisningspersonell og forskningsmiljø. Utdanningen er vitenskapelig forankret med hovedmål om å utdanne trygge, kompetente og effektive osteopater i rollen som primærkontakter i møte med muskel- og skjelettplager. Dette innebærer et sikkerhetsperspektiv som omhandler sykdomslære, tegn og symptomer på alvorlig sykdom og/eller tilstander, samt kontraindikasjon på behandling.

Første og andre studieår består av emner innen osteopati og basal medisin. Dette gir studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen anatomi, fysiologi og sykdomslære, diagnostisering, klinisk medisin, og smertefysiologi, samt regionspesifikke emner som vil gi kunnskap og ferdigheter i undersøkelse og behandling av kroppens ulike regioner. Tredje studieår består blant annet av emner innen vitenskapsteori, metode og statistikk, samt praksis på studentklinikken under veiledning. Veiledet praksis innebærer at studenter møter pasienter og har muligheten til å anvende sin kunnskap og sine ferdigheter i praksis. I denne praksisen lærer studentene å skrive journal og følge gjeldende lovverk. Dette bidrar til at studentene blir trygge utøvere av faget. Studentklinikken hadde i 2017 over 4000 konsultasjoner i alle aldersgrupper. Videreutdanningen skal spesialisere studenten innenfor osteopatifaget gjennom videre klinisk praksis i studentklinikken, teoretisk og praktisk fagspesialisering. Undervisningen vektlegger tverrfaglig behandling av smerter gjennom kognitiv terapi, ernæring, fysisk aktivitet og trening. Samtidig fordyper studentene seg i helsevitenskap og forskningsformidling. Under dette emnet lærer studentene om metoder for vurdering av vitenskapelige studier og integrering av forskning og retningslinjer til klinisk praksis.

Effekt

Oppsummering

Det finnes omfattende dokumentasjon på at osteopati kan ha effekt på en rekke ulike lidelser, med hovedvekt av dokumentasjonen på rygg-, nakke- og hodepiner. Nedenstående bør sees på som en introduksjon av dagens forskningsmessige grunnlag, og har kun tatt for seg de behandlingsspesifikke tiltakene som osteopater benytter seg oftest av, samt de tilstandene som pasienter oftest presenterer til osteopat med. Forskning rundt tilstander, klinisk kommunikasjon, diagnostiske overveielser, klinisk-, ortopedisk- og funksjonell undersøkelse har ikke vært formålet å dekke i denne sammenfatningen. Det påpekes derimot at denne type forskning er grunnleggende vitenskap som osteopater benytter seg av for å kunne praktisere innen et kunnskapsbasert domene.

Det finnes flere internasjonale forskningsgrupper som strategisk jobber med osteopatisk forskning:

• https://www.ncor.org.uk/collections/
• https://www.uco.ac.uk/research/research-projects
• http://www.comecollaboration.org/research/

Ryggsmerter

Osteopatisk behandling har vist seg effektivt i behandling av ryggsmerter. I 2004 ble en stor studie (UK BEAM) gjennomført for å evaluere hvordan kombinasjonen av tiltak for korsryggsmerter kan hjelpe ryggpasienter. Konklusjonen ble at kombinasjonen av manipulasjonsbehandling og trening var mer effektivt enn når bare en av tiltakene ble anvendt og mer effektivt enn ”beste praksis” av fastleger. En økonomisk evaluering ble også gjort og konkluderte med at manipulasjonsbehandling sammen med ”beste praksis” av fastlege var en mer kostnadseffektiv håndtering av ryggpasienter. Det finnes flere systematiske oversiktsartikler som viser at osteopati kan ha positiv effekt på ryggsmerter og funksjon. En nylig publisert metaanalyse bekrefter at manipulasjon og mobilisering reduserer smerte og øker funksjon hos personer med kroniske ryggsmerter. Det finnes også dokumentasjon på at manipulasjon øker psykiske utfallsmål, og at osteopati kan ha positiv effekt på psykiske komorbiditeter som mild depresjon, bekymring/angst og bevegelsesfrykt. En observerbar trend i forskningen går mot multimodale/tverrfaglige tiltak for ryggplager, noe som en klinisk studie innen manuell behandling viser positive tegn til, kontra elektroterapi og øvelse alene. Kombinasjonen av massasje, trening og undervisning har også vist gode resultater for pasienter med ryggsmerter. Osteopater har utdannelse både inne manipulasjonsbehandling, trening, undervisning om rygg og smerte, og massasje. En osteopat kan basert på pasientens presentasjon behandle omliggende strukturer, hvor blant annet behandling av den store pustemuskelen kan bidra til å redusere kroniske ryggsmerter. Det er dokumentert at pasienter som oppsøker osteopat ved sub-akutte ryggsmerter har mindre behov for smertestillende medisiner. Osteopatisk behandling for korsryggsmerter under og etter svangerskap har også vært studert med lovende resultater på å forebygge ryggplager, øke funksjon og redusere smerte.

Kliniske nasjonale og internasjonale retningslinjer beskriver tiltak som osteopater i stor grad benytter seg av (råd, veiledning, manipulasjon, mobilisering). I Norge gjelder dette de nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter som beskriver klinisk kommunikasjon, diagnostiske overveielser, klinisk undersøkelse og utredning, samt behandling og tiltak. Utdanningen har disse retningslinjene som pensum, og av de spesifikke tiltakene som anbefales utfører osteopatene følgende: 1) råd om generell/normal aktivitet, 2) enkle kognitivt rettede tiltak, 3) manipulasjon, og 4) massasje. Osteopatene lærer under utdanning arbeidsmedisinske tiltak og tverrfaglig behandling, slik at man kan samarbeide med annet helsepersonell for pasientens beste, samt henvise ved mistanke om sykdom. Internasjonalt er lignende tiltak som osteopater benytter seg av inkludert i European Back Pain Guidelines for akutte og kroniske ryggsmerter, samt innen National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) i England. En oversiktsstudie fra 2018 som tok for seg ni internasjonale kliniske retningslinjer inkluderer i de fleste tilfellene de manuelle tiltakene som beskrives som en del av en helhetlig tilnærming som kan inkludere aktive tiltak som trening og behandlingstiltak som manipulasjon, mobilisering for både akutte og kroniske ryggsmerter.

Nakkesmerter

De norske retningslinjene anbefaler i første hånd god anamnese og grundig klinisk undersøkelse som vil avdekke om det foreligger tegn på nerverotsaffeksjon eller andre alvorlige patologiske tilstander. Den anbefalte kliniske undersøkelsen og diagnostiske prosess ligger i læringsmålene til utdanningen av osteopater. Anbefalt behandling og tiltak som osteopatene lærer i utdanning inkluderer en helhetlig tilnærming hvor behandlingsstrategien er rettet mot funksjonsnedsettelse og unngåelsesadferd. Tiltak som osteopater benytter seg av som er inkludert i retningslinjene inkluderer tidlig aktivisering, manuell leddmobilisering/manipulasjon. Internasjonale retningslinjer er i tråd med den Norske, hvor de manuelle tiltakene som beskrives inkluderer helhetlig tilnærming som kan inkludere manipulasjon, mobilisering for både akutte og kroniske nakkesmerter. Systematiske oversiktsartikler viser til dokumentasjon på at manuell behandling i form av manipulasjon, mobilisering i kombinasjon med trening kan redusere nakkesmerter utover ingen behandling eller tradisjonell behandling. Osteopatispesifikk forskning støtter denne dokumentasjonen for kroniske nakkeplager, med reduksjon i smerter og økt livskvalitet.

Hodepiner og svimmelhet

Systematiske oversiktsartikler viser til dokumentasjon på at manuell behandling i form av manipulasjon og mobilisering kan redusere cervicogen hodepine mer enn massasje eller placebo eller medikament. Manipulasjon viser seg også å være fordelaktig i behandling av migrene og tensjonstype hodepine i form av smertereduksjon og varighet av hodepine. Osteopatispesifikke randomiserte kliniske studier viser lignende funn med økt funksjon og livskvalitet og redusert hodepine. Få studier har undersøkt osteopatibehandling mot svimmelhet, men to kliniske studier viser til positive resultater for økt balanse og livskvalitet.

Eldre pasienter

Det er utført noe spesifikk osteopatiforskning på den eldre populasjonen gjennom kliniske intervensjonsstudier. Disse viser at osteopatibehandling kan redusere bruk av antibiotika og lengde på opphold på sykehus hos eldre med respiratoriske plager. Andre studier har sett på funksjon, postural stabilitet og osteoporose , som indikerer at osteopati er et verdifullt verktøy i håndteringen av elder pasienter.

Osteopati for andre områder

Det er utført osteopatispesifikk forskning på en rekke andre områder og tilstander. Fellestrekkene viser til positiv effekt, men det trengs mer forskning for å understøtte disse funnene. De spesifikke tilstandene inkluderer regionene kjeve, albue, hånd, hofte, kne og fot samt innenfor kvinnehelse og fibromyalgi. For kjeve beskriver en systematisk oversiktsartikkel og flere kliniske studier at manuell behandling kan ha effekt på funksjon og smertereduksjon. Osteopati kan også ha effekt på tilstander i albue og hånd, gjennom økt gripestyrke og redusert smerte sammenlignet med kontrollgruppe. Systematiske oversiktsartikler viser at osteopati kan ha effekt ved tilstander som Irritabel tarm og dysmenoré. Artrosetilstander i hofte og kne kan trolig få økt funksjon og smertelette gjennom osteopatisk behandling, kontra trening alene. For fotplager kan osteopati være et nyttig supplement i behandlingsforløpet. For fibromyalgi er det gjort endel forskning på ulike massasjeteknikker utført av osteopater som kan være med på å øke livskvalitet, søvnkvalitet og dels smerter hos disse pasientene.

Yrkets status i forskjellige land

I de fleste vestlige land er osteopati betraktet som en form for komplementær eller alternativ behandling. Osteopater må ha offentlig godkjenning i Danmark, Australia, Belgia, England, Finland, Island og Frankrike, blant andre. I Storbritannia, Australia og New Zealand er osteopater en del av den ordinære primærhelsetjenesten og autoriserte utøvere har lov til å stille diagnoser og anbefale behandling uavhengig av leger og andre helseprofesjoner. I Storbritannia refunderes imidlertid ikke behandlingen av trygdesystemet. I Canada kan autoriserte osteopater med godkjent utdannelse fra USA praktisere på linje med leger. I Spania og Israel er en prosess med anerkjennelse av osteopati som helseprofesjon i gang.

Diagnostisering

Osteopaten tar opp detaljert anamnese og foretar en undersøkelse om mulige sammenhenger til det aktuelle problemet. Osteopaten vurderer holdningen, utfører bevegelighetstester og bruker hendene for å vurdere fleksibilitet i kroppens bløtdelsvev. Hele kroppen blir tatt med i betraktning, også andre steder enn der plagene er.

Målet er å finne hvilken sammenheng og lokalisasjon på kroppen som gir plagene. Denne lokaliseringen er utgangspunkt for behandlingen, og hver behandling blir utformet individuelt.

Behandlingsområder

• Rygg-, bryst- og nakkesmerter
• Skulder-, albue- og håndleddssmerter
• Hofte-, kne-, ankel- og fotsmerter
• Hodepine, svimmelhet og balanseproblemer
• Bekkensmerter og andre plager i forbindelse med svangerskap
• Funksjonelle plager hos spedbarn
• Akutte- og belastningsrelaterte plager
• Idrettsskader

Eksterne lenker

• Internasjonalt samarbeid – Osteopathic International Alliance
• NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)
• yrkesbeskrivelse av osteopat på utdanning.no
• General Osteopathic council autorisasjonsorgan for England og Skottland
• JAOA – Journal of the American Osteopathic Accisiation
• Norsk Osteopatforbund
• orbund
• Barneosteopati

Litteratur

• Jan Porthun Osteopati : for spedbarn, barn og voksne. En rådgiver for pasienter, foreldre og interesserte personer. 2008 ISBN 978-82-819-0045-5