Osteopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Osteopati er en manuell, biomekanisk, form for behandling av smerter og plager i kroppen, ut i fra en teori om at kroppen har evnen til å lege seg selv. Osteopatens jobb er å oppdage og normalisere nedsatt bevegeligehet eller funksjon i kroppens systemer gjennom behandling av muskler, ledd og bindevev i hele kroppen. Effekten av behandlingsformen er omstridt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dr. Andrew T. Still (kirurg) introduserte osteopatien i USA i 1874 og var dermed den første som satte manipulasjonsbasert behandling inn i et lærbart system. I 1892 ble den første osteopatiskolen grunnlagt i Kirksville i USA. I 1913 ble British School of Osteopathy startet. Norsk Osteopat Forbund ble stiftet i 1993. Undervisningen i osteopati begynte i 1997 i Norge.

Stiftelsen Nordisk Akademi for Osteopati har deltidsstudium som går over 5 år. Studenten må ha bakgrunn i helsefag. Fra 2008 er det også et 4-årig heltidsstudium i Norge. For å komme inn på dette kreves generell studiekompetanse. I 2011 ble skolen en del av Norges Helsehøyskole.

Yrkets status i forskjellige land[rediger | rediger kilde]

I de fleste vestlige land er osteopati betraktet som en form for komplementær eller alternativ behandling med en helhetlig tilnærming. Osteopater må ha offentlig godkjenning i Australia, Belgia, England, Finland, Island og Frankrike, blant andre. I Storbritannia, Australia og New Zealand er osteopater en del av den ordinære primærhelsetjenesten og autoriserte utøvere har lov til å stille diagnoser og anbefale behandling uavhengig av leger og andre helseprofesjoner. I Storbritannia refunderes imidlertid ikke behandlingen av trygdesystemet. I Canada kan autoriserte osteopater med godkjent utdannelse fra USA praktisere på linje med leger. I Spania og Israel er en prosess med anerkjennelse av osteopati som helseprofesjon i gang.

Diagnostisering[rediger | rediger kilde]

Osteopaten tar opp detaljert anamnese og tar en grundig undersøkelse som avdekker mulige sammenhenger til det aktuelle problemet. Osteopaten vurderer holdningen, utfører bevegelighets-tester og bruker hendene for å vurdere fleksibilitet i kroppens bløtdelsvev. Hele kroppen blir tatt med i betraktning, også andre steder enn der plagene er.

Målet er å finne hvilken sammenheng og lokalisasjon på kroppen som gir plagene. Denne lokaliseringen er utgangspunkt for behandlingen, og hver behandling blir utformet individuelt.

Hva osteopaten hevder å kunne behandle[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jan Porthun Osteopati : for spedbarn, barn og voksne. En rådgiver for pasienter, foreldre og interesserte personer. 2008 ISBN 978-82-819-0045-5