Edmontosaurus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Jpfagerback (diskusjon | bidrag)
Taxobox
Sondrelie95 (diskusjon | bidrag)
m →‎Vekst: Lagt inn kilder under vekst og sosial atferd.
Linje 41: Linje 41:


=== Vekst ===
=== Vekst ===
I 2011 ble det gjennomført en studie på alle kjente Edmontosaurus hodeskaller for å sammenligne skallens funksjoner med skallens størrelse. Resultatene viste at skallen ble betydelig lengre og flatere etter hvert som dyret vokste. Det har ført til flere feil i klassifiseringen som tidligere har ført til at Edmontosauruser av ulik størrelse har blitt klassifisert som en egen art.
I 2011 ble det gjennomført en studie på alle kjente Edmontosaurus hodeskaller for å sammenligne skallens funksjoner med skallens størrelse. Resultatene viste at skallen ble betydelig lengre og flatere etter hvert som dyret vokste. Det har ført til flere feil i klassifiseringen som tidligere har ført til at Edmontosauruser av ulik størrelse har blitt klassifisert som en egen art. <ref>{{Kilde www|url=http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0025186|tittel=Cranial Growth and Variation in Edmontosaurs (Dinosauria: Hadrosauridae): Implications for Latest Cretaceous Megaherbivore Diversity in North America|besøksdato=2016-10-23|dato=2011-09-28|fornavn=Nicolás E.|etternavn=Campione|fornavn2=David C.|etternavn2=Evans|side=e25186|verk=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0025186|pmc=3182183|pmid=21969872}}</ref>


=== Diett ===
=== Diett ===
Linje 47: Linje 47:


=== Sosial atferd ===
=== Sosial atferd ===
Det er funnet store «bein senger» av Edmontosaurus og slike grupperinger av nebbdinosaurer brukes for å fastslå at de var selskapelige dyr som levde i grupper. En Edmontosaurus bein seng i østlige Wyoming dekker mer enn en kvadratkilometer og det er anslått at beinene er knyttet til 10000 til 25000 edmontosauruser i dette området.
Det er funnet store «bein senger» av Edmontosaurus og slike grupperinger av nebbdinosaurer brukes for å fastslå at de var selskapelige dyr som levde i grupper.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Dinosauria (2nd ed.)|etternavn=Weischampel, Dodson, Osmólska|fornavn=David B, Peter, Halszka|utgiver=University of California Press|år=2004|isbn=0-520-24209-2|utgivelsessted=California|sider=438-463}}</ref> En Edmontosaurus bein seng i østlige Wyoming dekker mer enn en kvadratkilometer og det er anslått at beinene er knyttet til 10000 til 25000 edmontosauruser i dette området <ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Chadwick, Arthur; Spencer, Lee; Turner, Larry|tittel=Journal of Vertebrate Paleontology|publikasjon=Preliminary depositional model for an Upper Cretaceous Edmontosaurus bonebed|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02724634.2006.10010069|dato=02. August 2010}}</ref>


Edmontosaurus antas å ha vært en vandrende nebbdinosaur av enkelte forskere. En gjennomgang av dinosaur migrasjon anslo at E. regalis var i stand til en årlig rundtur på hele 2.600 kilometer, en slik rundtur krever en hastighet på mellom 2 til 10 kilometer per time.
Edmontosaurus antas å ha vært en vandrende nebbdinosaur av enkelte forskere. En gjennomgang av dinosaur migrasjon anslo at E. regalis var i stand til en årlig rundtur på hele 2.600 kilometer, en slik rundtur krever en hastighet på mellom 2 til 10 kilometer per time.<ref>{{Kilde www|url=http://dx.doi.org/10.1080/03115510802096101|tittel=Polar dinosaurs on parade: a review of dinosaur migration|besøksdato=2016-10-23|dato=2008-09-01|fornavn=Phil R.|etternavn=Bell|fornavn2=Eric|etternavn2=Snively|side=271–284|verk=Alcheringa: An Australasian Journal of Palaeontology|doi=10.1080/03115510802096101}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Polar Dinosaurs Endured Cold Dark Winters|avis=Live Science|url=http://www.livescience.com/3101-polar-dinosaurs-endured-cold-dark-winters.html|besøksdato=2016-10-23}}</ref>


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 23. okt. 2016 kl. 23:27

Edmontosaurus
250
Nomenklatur
Edmontosaurus
Klassifikasjon
Skjelett av Edmontosaurus

Edmontosaurus var en nebbdinosaur, som oppstod i Nord-Amerika. Den levde for rundt 66-73 millioner år siden. De to mest kjente artene er E. regalis og E. annectens. Den er også kjent for og ha svært godt bevarte fossiler, hvor noen også har muskler og hud bevart.

Beskrivelse

Som andre Nebbdinosaurene var Edmontosaurusen stor og bulkete med en lang flat hale. Hodet stakk ut fra kroppen med et andelignende nebb som munn. Edmontosaurusen hadde en kam stikkende ut på toppen av hodet som var laget av bein og skjell, som minner om det vi ser på haner. Den hadde fire bein, forbena var betraktelig kortere enn bakbena, men lange nok til å kunne stå og gå med. Som andre hadrosaurer tror man at Edmontosaurusen gikk vekselvis på to og fire bein, men når den skulle løpe er teorien at den brukte bakbeina[1].  Selv om Edmonotsaurus var stor kunne den løpe fort, det anslås at den kunne ha en topphastighet på ca. 45 km/t[2]. Den høye topphastigheten gjorde at den kunne løpe fra den kjøttetende T-rex. Hvis den ble overrasket kunne den forsvare seg med den lange halen. Skinnet til Edmontosaursusen var på utsatte steder dekket med harde skjell for å beskytte disse områdene på kroppen.

En fullt utvokst Edmontosaurus kunne være mellom 9 og 13 meter lang, og veie rundt 4 tonn. Mesteparten av kroppen til en Edmontosaur bestod av hode og hale[3]. Et funn kaldt MOR 1606 også kaldt X-Rex bestod av bare halen som var 7,6 meter lang.

Hodeskallen

Hodeskallen til en fult utvokst Edmontosaurus kunne bli over en meter lang. En oppdaget hodeskalle av E. annectens målte 1.18 meter lang[4]. Hodeskallen hadde en triangulær form. Sett ovenfra var utvidet med en bred front som formet nebbet. Nebbet var tannløst, men det er funnet tenner bak i kjeven oppe og nede.

Arter

Det første fossilet av edmontosaurus ble funnet i Alberta 1912. Dette eksemplaret var godt bevart med intakt hodeskalle og skjelett.[5]

Siden da har en rekke slektninger innen hadrosauridae (nebbdinosaurene) blitt klassifisert som synonymer for edmontosaurus. Et eksempel på dette er Anatosaurus annectens, som nå er identifisert som en art i slekten Edmontosaurus, E. annectens. Før ble Anatosaurusen sett på som en egen slekt, fordi den var mindre i kroppsstørrelse, hadde slankere kjever og færre tenner. I senere tid har man konkludert med at det bare var fordi Anatosaurus bare var fossiler av unge Edmontosaurus. Derfor var de samme art, men i forksjellige aldersgrupper.

Innenfor disse nebbdinosaurene har det vært diskusjoner om gyldige arter. Diskusjonene har gått ut på om E. annectens og E. regalis ikke er distinkte arter. Blant annet om at E.regalis har en tyngre kropp, noe som har vært foreslått at kunne skyldes kjønnsdimorfisme.[6] 

Oppdagelse og historie

Edmontosaurus har hatt en lang og komplisert historie i paleontologien, hvor den har levd i flere tiår med forskjellige navn under andre arter i andre slekter. Edmontosaurus-navnet kom først i 1917, før den tid ble den sammenflettet med en rekke andre slekter som for eksempel Agathaumas, Anatosaurus, Anatotitan, Claosaurus. Hadrosaurus, Thespesius og Trachodon. Fossilene av Edmontosaurus ble ofte referert til som Anatosaurus, Claosaurus, Thespesius eller Trachodon før 1980, alt ettersom når fossilene ble funnet og hvem som skrev om dem. Selv om Edmonotsaurusen først fikk navnet sitt i 1917, ble den eldste edmontosaurusen av sin art (E. annectens) navngitt i 1892 som en art av Claosaurusen. Denne arten var blant de første dinosaurene som fikk en skjellet-restaurering, og den første Hadrosaurusen som ble restaurert.

På grunn av mangel på forståelse av Hadrosaurusene på den tiden, ble Claosaurus annectens ofte blandet med Claosaurus, Thespesius og Trachodon. Meningene varierte og lærebøkene og leksikonene dro et skille mellom Claosaurus annectens og Hadrosaurus (som nå er kjent som en voksen Edmonotosaurus annectens), mens John Bell Hatcher identifiserte C. annectens som synonym med Hadrosaurusen representert ved de samme ande-lignende hodeskallene. I Hatcher sin revisjon regnet han nesten alle Hadrosaurusene i samme slekt, da kjent som synonymer for Trachodon. Dette inkluderte Cionodon, Diclonius, Hadrosaurus, Ornithotarsus, Pteropelyx, og Thespesius, samt. Claorhynchus og Polyonax, fragmentariske slekter som nå antas å være horndinosaurer. Etter 1910 kom det nytt materiale fra Canada og Montana som viste et større mangfold av Hadrosaurene enn det som var trodd tidligere. I 1915 revurderte Charles W. Gilmore Hadrosaurusen og anbefalte at Thespesius gjeninnføres istedenfor Hadrosaurus, og at Trachodon, på grunn av utilstrekkelig informasjon, bør begrenses som en Hadrosaurus. I forhold til Claosaurus annectens, anbefalte han at de vurderes på samme måte som Thespesius occidentalis.

Paleobiologi

Vekst

I 2011 ble det gjennomført en studie på alle kjente Edmontosaurus hodeskaller for å sammenligne skallens funksjoner med skallens størrelse. Resultatene viste at skallen ble betydelig lengre og flatere etter hvert som dyret vokste. Det har ført til flere feil i klassifiseringen som tidligere har ført til at Edmontosauruser av ulik størrelse har blitt klassifisert som en egen art. [7]

Diett

Som et nebbdinosaur, var edmontosaurus en stor planteeter, deres matinnhold er mesteparten planter, blad og næringsrike skudd fra trær. Normalt kosthold for disse var fra bakkenivå og til rundt 4 meter over. For å skaffe seg mat kunne den bruke sitt brede nebb for å kutte ned mat, eller å bite over og strippe av alle de næringsfulle bladene og skuddene. Den kunne effektivt tygge og male maten, dens tenner ble kontinuerlig skiftet ut og pakket inn i tann batterier som inneholdt hundrevis av tenner, men bare en håndfull som var i bruk hele tiden. Edmontosaurus og de fleste lignende artene hadde kinn lignende strukturer, muskeløse eller ikke muskelære. Funskjon til disse var å holde maten i munnen.

Sosial atferd

Det er funnet store «bein senger» av Edmontosaurus og slike grupperinger av nebbdinosaurer brukes for å fastslå at de var selskapelige dyr som levde i grupper.[8] En Edmontosaurus bein seng i østlige Wyoming dekker mer enn en kvadratkilometer og det er anslått at beinene er knyttet til 10000 til 25000 edmontosauruser i dette området [9]

Edmontosaurus antas å ha vært en vandrende nebbdinosaur av enkelte forskere. En gjennomgang av dinosaur migrasjon anslo at E. regalis var i stand til en årlig rundtur på hele 2.600 kilometer, en slik rundtur krever en hastighet på mellom 2 til 10 kilometer per time.[10][11]

Kilder

  1. ^ Pepper, www.prehistoric-wildlife.com, Darren. «Edmontosaurus». www.prehistoric-wildlife.com. Besøkt 20. oktober 2016. 
  2. ^ Randerson, James; correspondent, science (3. desember 2007). «Faster than T rex - the dinosaur 'mummy' that had to run for its life». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. oktober 2016. 
  3. ^ «Edmontosaurus, the great American duckbill dinosaur». Earth Archives. Besøkt 20. oktober 2016. 
  4. ^ Cope, Edward D. On the Characters of the skull in the Hadrosauridae. Proceedings of the Philadelphia Academy of Natural Sciences. 
  5. ^ Lund E.K. & Gates T.A. «A historical and biogeographical examination of hadrosaurian dinosaurs» (PDF). New Mexico Museum of Natural History and Science Bulletin 35. Besøkt 19.10.2016. 
  6. ^ Glut, D.F (2001). Jurassic classics: a colletion of Saurian essays and Mesozoic musings. McFarland. s. 61–67. 
  7. ^ Campione, Nicolás E.; Evans, David C. (28. september 2011). «Cranial Growth and Variation in Edmontosaurs (Dinosauria: Hadrosauridae): Implications for Latest Cretaceous Megaherbivore Diversity in North America». PLOS ONE. s. e25186. PMC 3182183Åpent tilgjengelig. PMID 21969872. doi:10.1371/journal.pone.0025186. Besøkt 23. oktober 2016. 
  8. ^ Weischampel, Dodson, Osmólska, David B, Peter, Halszka (2004). The Dinosauria (2nd ed.). California: University of California Press. s. 438–463. ISBN 0-520-24209-2. 
  9. ^ Chadwick, Arthur; Spencer, Lee; Turner, Larry (02. August 2010). «Journal of Vertebrate Paleontology». Preliminary depositional model for an Upper Cretaceous Edmontosaurus bonebed.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  10. ^ Bell, Phil R.; Snively, Eric (1. september 2008). «Polar dinosaurs on parade: a review of dinosaur migration». Alcheringa: An Australasian Journal of Palaeontology. s. 271–284. doi:10.1080/03115510802096101. Besøkt 23. oktober 2016. 
  11. ^ «Polar Dinosaurs Endured Cold Dark Winters». Live Science. Besøkt 23. oktober 2016.