Vikeplikt
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Vikeplikt er plikten om å vike for andre trafikanter. Begrepet er beskrevet i trafikkreglenes § 7.1: «Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse.»
Flere regler regulerer hvem som har vikeplikt for hvem. Noen av de viktigste er:
- Kjøretøy som møter et vikepliktskilt, har vikeplikt for kjøretøy på kryssende vei(er)
- Dersom krysset ikke er skiltregulert, har kjøretøy vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre («høyreregelen»)
- På veg med fartsgrense 60 km/t eller lavere har kjørende vikeplikt for buss når føreren gir tegn.
- Kjørende som kommer fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun eller lignende område har vikeplikt for annen trafikant. Kjørende som vil på eller krysse veg fra sykkeleveg, gangveg eller fortau har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne regelen gjelder ikke overfor kjørende fra eller til områder nevnt i første ledd.[1]
Vikeplikt i Norge
[rediger | rediger kilde]Vikeplikt for syklende og gående
[rediger | rediger kilde]I 2013 ble reglene presisert (ny tekst i kursiv):[2]
- Kjørende som vil svinge har vikeplikt for gående eller syklende som skal rett fram på kjørebanen eller vegens skulder.
- Kjørende som skal svinge inn over fortau har vikeplikt for gående og syklende som ferdes på fortauet. (Tidligere var kun vikeplikten overfor gående uttrykkelig fastslått.)
- Kjørende som vil inn på eller krysse veg fra sykkelveg, gangveg eller fortau, har vikeplikt for trafikant på vegen. Denne vikeplikten gjelder ikke overfor kjørende til eller fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun, gårdsveg eller liknende områder.
Syklister på veien regnes som kjørende. Dette innebærer at de har vikeplikt som om de var en bil når de vil sykle over fotgjengerfelt. «Trafikant som det skal vikes for, må ikke hindres eller forstyrres. Den som har vikeplikt, skal tydelig vise dette ved i god tid å sette ned farten eller stanse.»
Tidligere regler
[rediger | rediger kilde]I perioden 1957–1978 gjaldt den såkalte gentlemannsparagrafen[3]. Regelen sa:
Ved kjøring fra veg med liten trafikk inn på eller over en åpenbart mer betydelig veg skal den som kommer fra den mindre veg i god tid sette ned farten, vise hensyn og i rimelig utstrekning la trafikken på den større veg passere først.
Årsaken til at denne paragrafen er opphevet er at den gir så mye rom for skjønn at det kan skape fatale misforståelser.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Samferdselsdepartementet, 24. mai 2013. § 7 i trafikkreglene
- ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vikeplikt-noen-presisereringer-av-regelv/id727662/
- ^ Svein A. Stigre, Erik B. Hagen, Kjell Seim, Ole Jørgen Lind (19.04.2012). «Tydeliggjøring av vikepliktsforhold i kryss og vurdering av forkjørsregulering av veger» (PDF). Statens vegvesen. Arkivert fra originalen (PDF) 27. oktober 2014. Besøkt 26. oktober 2014.