Diskusjon:Åbogen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Veiskilt»[rediger kilde]

Hva gjør egentlig bildet av det såkalte veiskiltet i denne artikkelen? For det første er det ikke noe ekte veiskilt. Det ligner heller ikke på et ekte veiskilt. Ikke tilføyer det noen verdi til artikkelen heller. Dette høres nok veldig krast ut, men jeg mener artikkelen ser mer profesjonell ut uten. Skal man ha en illustrasjon, så er et bilde fra stedet bedre, men det kan være vanskelig å finne et motiv som dekker hele bygda. Ters (diskusjon) 14. mar 2012 kl. 06:42 (CET)

Heisan. Du har helt rett når du sier at det ikke er noe ekte veiskilt, at det ikke ligner på noe ekte veiskilt eller at det ikke tilføyer noen verdi til artikkelen kan altids diskuteres, men jeg tar det til etterrettning. Jeg vil prøve å få tilgang (og tilføye til infoboks) til et oversikt bilde med bygdehuset som fokus da bygget er "symbolet" for stedet. Takker for konstruktiv kritikk.--Bjørn-Toni Bakken (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 23:48 (CET)

Får du tak i et oversiktsbilde hadde det vært knallbra! Men sørg for at rettighetene er i orden. Den som har tatt bildet må frigi bildet med en fri lisens. Ters (diskusjon) 22. mar 2012 kl. 06:16 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Åbogen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. nov. 2018 kl. 01:19 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Åbogen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. apr. 2021 kl. 08:18 (CEST)[svar]

Svenske tropper hvilte ofte i Åbogen[rediger kilde]

Jeg har tidligere lest flere steder at svenske tropper som rykket frem fra svenskegrensen pleide ved flere kriger å hvile (eller sågar sove) ved Åbogen, før de fortsatte frem til Kongsvinger. Ved en kilde så antydes det at de har et fast sted de kan hvile der. Trolig kan det være folk som forhåndslagret forsyninger for dem, for slikt forekom da krig på denne tiden var mer et skuespill i strategi enn i dag -Som eksempel når større svenske tropper trekker seg tilbake i en trefning etter å ha mistet 37 mann (falne og tilfangetatte) og har kun oppunder 80 sårede. Jeg har i kveld prøvd å finne igjen kildene for Åbogen som hvilested, for slikt må dokumenteres med kilder. Eneste jeg finner i kveld er at Krebs i 1814 splittet troppene sine mot ulike mål ved Åbogen Brrr (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 02:28 (CEST)[svar]

Åbogen og jernbanestasjonen under krigen kan også fortjene noen få linjer. Husk kilder eller bilder Brrr (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 06:27 (CEST)[svar]
Jeg kan bare huske å ha lest om to anledninger hvor svenske tropper rykket frem til nærheten av Kongsvinger, og det var i forbindelse med de to slagene ved Lier. Selv om de overnattet på Åbogen i begge tilfeller, så virker det litt døyt å bruke ordet pleide. En rask sjekk i en bok jeg har om disse slagene, nevner at bare Åbogen som et av flere steder mindre deler av de svenske styrkene lå i 1804, mens det kun beskriver en tilsynelatende kort rast på Åbogen i 1804. Hovedstyrken lå riktignok ikke så veldig langt sør for Åbogen i 1804, nærmere bestemt Kongetorp, så det kan hende noen anser dette for å være på Åbogen i dag. Det er vel gjerne slik at når et sted fikk jernbanestasjon, så begynte det å dominere området rundt, slik at navnet ble brukt om et videre område enn før. Ters (diskusjon) 15. aug. 2022 kl. 22:59 (CEST)[svar]
Jeg er enig i at jernbanen kan dominere ett navn, sammen med skole, posthus, butikk og til en viss grad bruene (kryssingspunkt). Har du på generelt grunnlag et postnummer så ble du nesten båssatt til poststedets navn. Det er vanlig at en innen historie ikke alltid skriver navnet på gårder, småbruk eller torp, men oppgir nærmeste kjente sted - en velger nærmeste kjente sted (slik at folk forstår hvor det er) og i dette tilfellet vil det bli Åbogen, "utenfor Kongsvinger", Eidskog, eller noe lignende. Merk at disse løpene som arrangeres på Åbogen, fremstilles gjerne som det er der det skjer, mens det er også i en region rundt. "Pleide" som ord kan jeg dempe ned litt litt. Jeg har sett Åbogen minst 3 steder. Det er snakk om 2 ulike kriger, og under en krig var det ikke uvanlig med flere adskilte troppeforflyttinger (forsterkninger) innen noen dager. Jeg husker at på det ene stedet jeg har lest står det at de hvilte på Åbogen, og dro neste morgen videre til Kongsvinger (ikke Lier) . For ordens ikke fortell meg om slagene om Lier, jeg kjenner godt til dem. Brrr (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 14:20 (CEST)[svar]
Jeg fortalte bare hva jeg har kilden sier. At jeg slo opp slagene om Lier er fordi det er de eneste tilfellene jeg kjenner til at svensker tropper rykket inn mot Kongsvinger. Kongsvinger festnings tilstedeværelse avskrekket vanligvis svenskene fra å angripe Norge akkurat der. Mine bøker om Kongsvinger festnings historie, som jeg nå har bladd litt mer i, nevner foruten slagene ved Lier, kun en rekognoseringstropp i 1676. Den red fra Eda til innenfor skuddhold fra skansen/festningen på én dag, deretter rykket de tilbake. Om de kom seg tilbake til Eda samme dag, står det ingenting om. Den bokserien er ganske knapp om tiden før Kongsvinger festning. Det eneste den nevner om svenske innfall lenger enn Magnor er at gårder i 1658 ble plyndret helt til Snare. På den tiden ville det heller ikke være noe Kongsvinger og rykke mot. Jeg har dermed ikke klart å finne kilde for svensk overnatting på Åbogen utover den i 1804. Åbogen fremstår riktignok på enkelte kart som et naturlig sted for fremrykkende svenske styrker å samle seg, og for fremrykkende norske å dele seg. Ters (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 19:34 (CEST)[svar]
Seriøse kilder er en nødvendighet. Jeg lurer faktisk på om den ene kilden jeg har lest er svensk, som en hovedoppgave. Det som også var viktig på denne tidens krigføring var forsyninger og enda bedre om en kan få til avtaler på forhånd. Har en kontakt med en svenskevennlig bonde så kan en del av det rundt en leir forberedes på forhånd. Det var også en større begrensning enn i dag i hvor langt en kunne bevege seg fra norsk grense før en trengte å hvile eller slå leir. Vi snakker om hestekjerrer, håndkjerrer, dragning av kanoner, og helt ned til dårligere fottøy enn i dag.
En annen ting rundt Åbogen er krigen og jernbanestasjonen. Jeg snakket i 2013 med en mann fra det sentrale Hedemarken som opprinnelig var fra Oslo. Han hadde som barn blitt evakuert til ei tante på Åbogen (en gård ett eller annet sted ved Åklangberget). Han fortalte at tyskerne hadde fast stor grensekontroll der. Mulig jeg vet hvor vi kan få tak i bilder fra krigen. Generelt var det lite frontkjempere i Eidskog/Kongsvinger http://www.sno.no/files/documents/118387.pdf, (se side 15) så det er trolig mest snakk om tysk kontroll på jernbanestasjonene som vi kan bruke her fra krigen. Generelt mange gamle bilder fra Åbogen finnes i Digitalmuseet, men de fleste bildene av interesse tilhører Jernbanemuseet og det museet krever som en fast regel at en må spørre før noe kan brukes. Brrr (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 21:04 (CEST)[svar]
Man trenger ikke være frontkjemper for å være i tysk tjeneste. En grensekontroll på Åbogen stemmer ikke helt med det jeg har hørt om smugling av flyktninger helt til Skotterud. De historiene jeg har hørt nevner også vakter ombord på selve togene. Ting kan riktignok ha endret seg i løpet av de årene krigen varte. Ters (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 22:03 (CEST)[svar]
Det var grenseboerbevis (eget ID-kort - de ble forfalsket. Det finnes blant annet ett for Kjakan Sønsteby fra Glåmdalen-regionen ) det var vakter på toget og grenseboerbevisdene ble sjekket, og på jernbanestasjonene var det noe tyske tropper. Hvor stasjonære de var vet jeg ikke. Jeg vil anta at de hadde en felles innkvartering og kjørte bil ut til stasjoner og andre oppdrag. I visse regioner lå de i telt sommerstid, eller fikk opp brakker. En fast grensekontroll på Åbogen var det ikke (slik en hadde på knutepunktet Roa på Hadeland - mange av bergenstogene gikk den veien. og det var krysningspunkt til Gjøvikbanen, Og de hadde en ivrig lennsmann, og en sterk Hirdfører),. Normalt var grensekontroller som gikk inn på togene faste stasjoner med norske (som lennsmenn/politi), med noen tyskere som vepnede vakter, og det skjedde i jernbaneknutepunkter og ofte tilknyttet lensmannskontor. En slik kontroll vil jeg ikke tro det var på noen stasjon i Eidskog. En ren gjetting er at om det fantes så var det på Kongsvinger, siden det skilles 2 linjer der. Alle folk i regioner der det var fare for rømming hadde grenseboerbevis, så de du kjenner i forbindelse med Skotterud (er det den grenselos drapssaken etter krigen) måtte ha grensepass. Men i det folk gikk av på stasjonene så var det noen tyske soldater der som skulle stoppe og kontrollere alt som var mistenkelig av folk som gikk av, og ifra slutten av 44 og særlig 45 var det vanlig på landsbasis at de også skulle holde øynene åpne mot sabotasje av jernbanen og havner. Normalt på landsbasis var dette både på jernbanestasjoner og faste veisperringer unge tyske soldater og de var fast på et sted så de kjente igjen lokalbefolkningen. Vil vi vite mer ville jeg ha spurt jernbanemuseet om bilder fra disse stasjonene fra krigen, for de har ikke lagt ut mye på landsbasis fra krigen, og de har over 100 bilder fra Årbogen fra årene rett før og i årene etter krigen. Ja det var mange nasister i en lokalbefolkning. Jeg velger å ikke legge den ut her, da antallet personer og slektsnavn er så utrolig stor, men det finnes en liste over alle NS medlemmene i Østfold. Østfold var et område med mange frontkjempere, og sterk politisk agitasjon, men vi må gå ut ifra at det ikke var fritt heller i Kongsvinger og Eidskog. Vinteren våren 1944 var det mange motstandsgrupper som ble sprengt, og mange havnet på Grini - normalt var dette utspring i infiltratører og tysting fra NS sympatisører og medlemmer folk ikke kjente. Det er en grunn til at i flere områder valgte en å gi oppdrag med å likvidere til kommunistene, fordi lokal motstandsbevegelse var for svekket og infiltrert fra våren 1944. På 1940-60 tallet ble historien omskrevet, og millorg sine konkrete folk fikk æren for oppdrag kommunistene hadde gjort - som drapet på en Stapo-offiser på Gjøvik (jeg mener det er kulekaliberbevis på at det var Osvald sin mann, sjømann fra Bergen). Her er kopi av et grenseboerbevis fra Eidskog https://digitaltmuseum.no/021028868328/grenseboerbevis Brrr (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 06:31 (CEST)[svar]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Åbogen&oldid=22894015»