Hopp til innhold

Sør-Vietnams visepresident

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Vietnams visepresident
Phó Tổng thống Việt Nam Cộng hòa
TypeVisestatsoverhode
Utpekes avSør-Vietnams velgere
TerminlengdeFem år
Første
embetsholder
Nguyễn Ngọc Thơ

Republikken Vietnams visepresident (vietnamesiskPhó Tổng thống Việt Nam Cộng hòa) var det nest høyeste politiske embetet i landet etter presidenten. Embetet ble innstiftet i forfatningen av 1956.[1] Det ble opprettholdt i forfatningen av 1967[2] og avskaffet ved Saigons fall 30. april 1975. I Republikken Sør-Vietnam var viseformannen for Den provisoriske revolusjonære regjeringens konsultative råd (Phó Chủ tịch Hội đồng cố vấn Chính phủ Cách mạng lâm thời) visestatsoverhode 1975–1976.

Forfatningen av 1956

[rediger | rediger kilde]

Valg, kvalifikasjoner og betingelser

[rediger | rediger kilde]

Presidenten ble valgt samtidig med presidenten på samme stemmeseddel. De ble valgt for en embetstid på fem år i hemmelig avstemning med universell og direkte stemmerett. Presidenten og visepresidenten kunne gjenvelges to ganger.[1]

For å kunne bli valgt som president eller visepresident måtte kandidaten være født på vietnamesisk territorium, inneha vietnamesisk statsborgerskap uten avbrytelse fra fødselen av eller ha fått tilbake vietnamesisk statsborgerskap før datoen da forfatningen ble promulgert.[1]

Kandidaten måtte minst ha vært bosatt i det nasjonale territoriet – med eller uten avbrudd – i de siste 15 årene. Videre måtte kandidaten være fylt 40 år og nyte statsborgerlige rettigheter.[1]

Embetene som president og visepresident skulle være uforenlige med enhver betalt eller ubetalt aktivitet i den private sektoren.[1]

Fungerende president

[rediger | rediger kilde]

Dersom det oppstod ledighet i presidentembetet før embetstiden var utløpt, skulle visepresidenten overta presidentens funksjoner fram til embetstiden var avsluttet.[2]

Dersom der ikke var en visepresident, eller visepresidenten av en eller annen grunn var ute av stand til å overta presidentens funksjoner, skulle Nasjonalforsamlingens president midlertidig utøve presidentens funksjoner for å ta seg av løpende saker og organisere valget av ny president og visepresident innen en periode på maksimum to måneder.[2]

Forfatningen av 1967

[rediger | rediger kilde]

Valg, kvalifikasjoner og betingelser

[rediger | rediger kilde]

Presidenten og visepresidenten kandiderte sammen på én liste og ble valgt for en embetstid på fire år gjennom direkte og hemmelig avstemning. De kunne bli gjenvalgt én gang.[2]

For å kunne bli valgt som president eller visepresident måtte kandidaten ha vietnamesisk statsborgerskap fra den dagen han ble født og ha hatt kontinuerlig opphold i landet i minst ti år på den datoen valget fant sted. Tid, som hadde blitt tilbrakt i utlandet på offisielt oppdrag eller i politisk eksil, ble betraktet som opphold i Sør-Vietnam. Videre måtte kandidaten ha fylt 35 år på valgdagen, ha rettslig status som vernepliktig og oppfylle alle andre betingelser, som var nedfelt i den presidentmessige og visepresidentmessige valgloven.[2]

Presidenten, visepresidenten, statsministeren og medlemmer av regjeringen kunne ikke inneha stillinger i den private sektoren, uansett om de var lønnede eller ikke.[2]

Visepresidenten kunne ikke inneha en annen stilling i regjeringen.[2]

Fungerende president

[rediger | rediger kilde]

Dersom presidentens plikter hadde blitt terminert i mer enn ett år før embetstiden var avsluttet, skulle visepresidenten midlertidig overta som president i en periode, som ikke måtte overstige tre måneder, for å organisere valget av president og visepresident til en ny embetstid.[2]

Dersom presidentens plikter hadde blitt terminert under ett år før embetstiden var avsluttet, skulle visepresidenten overta som president i den gjenværende del av embetstiden, bortsett fra i tilfeller der presidenten var blitt stilt for riksrett.[2]

Dersom visepresidenten av en hvilken som helst grunn var ute av stand til å overta som president, skulle Senatets president midlertidig overta som president i en periode, som ikke måtte overstige tre måneder, for å organisere valget av president og visepresident til en ny embetstid.[2]

Funksjoner

[rediger | rediger kilde]

Visepresidenten var formann for Kultur- og utdannelsesrådet, Det økonomiske og sosiale rådet samt Etnisk minoritetsrådet.[2]

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid President / Formann Ref.
Phó Tổng thống Việt Nam Cộng hòa
(Republikken Vietnams visepresident)
Nguyễn Ngọc Thơ
(1908–1976)
Desember 1956–2. november 1963
(avsatt gjennom et statskupp)
Ngô Đình Diệm [3]
Nguyễn Cao Kỳ
(1930–2011)
31. oktober 1967–1971
(fratrådte)
Nguyễn Văn Thiệu [4]
Trần Văn Hương
(1902–1982)
31. oktober 1971–21. april 1975
(ble president)
[5][6]
Nguyễn Văn Huyền
(1913–1995)
28. april 1975–30. april 1975
(Saigons fall)
Dương Văn Minh [7]
Phó Chủ tịch Hội đồng cố vấn Chính phủ Cách mạng lâm thời[a]
Trịnh Đình Thảo [b]
(1901-1986)
8. juni 1969 / 30. april 1975–2. juli 1976
(Sør-Vietnam ble gjenforent med Nord-Vietnam)
Nguyễn Hữu Thọ
Type nummerering
  1. ^ Phó Chủ tịch Hội đồng cố vấn Chính phủ Cách mạng lâm thời kan på norsk oversettes til Viseformann for Den provisoriske revolusjonære regjeringens konsultative råd.
  2. ^ I Saigon fra 30. april 1975.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «The Constitution of the Republic of Vietnam» (PDF). World Statesmen.org. Besøkt 27. august 2020. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k «The Constitution» (PDF). World Statesmen.org. Besøkt 27. august 2020. 
  3. ^ Corfield, Justin (1. november 2014). Historical Dictionary of Ho Chi Minh City. Anthem Press. s. 200. ISBN 9781783083336. Besøkt 27. august 2020. 
  4. ^ Frankum Jr., Ronald B. (10. juli 2011). Historical Dictionary of the War in Vietnam. Historical Dictionaries of War, Revolution, and Civil Unrest (revidert utg.). Scarecrow Press. s. 323. ISBN 9780810879560. Besøkt 27. august 2020. 
  5. ^ «Saigon Court Upholds Re‐election of Thieu». New York Times. New York City. 22. oktober 1971. Besøkt 27. august 2020. 
  6. ^ Corfield, Justin (1. november 2014). Historical Dictionary of Ho Chi Minh City. Anthem Press. s. 302. ISBN 9781783083336. Besøkt 27. august 2020. 
  7. ^ Browne, Malcolm W. (29. april 1975). «Vietcong's Reply to Minh Denounces U.S. Policies». New York Times. New York City. Besøkt 27. august 2020.