Sinderkjegle
Sinderkjegle er en bratt, kjegleformet høyde bestående av vulkanske fragmenter som samler seg rundt og medvinds fra en vulkansk åpning.[1] Steinfragmentene, som gjerne kalles vulkansk slagg, er glassaktige og inneholder et stort antall gassbobler, som størkner på stedet ettersom magma presses eksplosivt ut fra en vulkan og raskt størkner. Sinderkjegler varierer i størrelse fra et titalls til flere hundre meter høye.
Mange sinderkjegler har et skål-formet krater på toppen. Lavastrømmer bryter vanligvis ut ved sinderkjegler, enten via et gjennombrudd på en side av krateret, eller fra en åpning på siden av kjeglen. Dersom en lavastrøm får et fullstendig gjennombrudd i et krater, danner de gjenværende veggene et amfiteater eller hesteskolignende form rundt åpningen. Lava kommer sjelden ut fra toppen (unntatt i form av en fontene) fordi den løse, uherdede steinen er for svak til å motstå presset fra magmaen ettersom den stiger mot overflaten gjennom den sentrale åpningen.
Sinderkjegler finnes vanligvis på siden av skjoldvulkaner, stratovulkaner og kalderaer. Geologer har for eksempel funnet snart 100 sinderkjegler på sidene til Mauna Kea, som er en skjoldvulkan som befinner seg på Hawaii.
Den kanskje mest kjente sinderkjeglen, Paricutín, steg opp fra en ny åpning i en maisåker i Mexico i 1943. Utbruddet vedvarte i 9 år, og bygget opp en kjegle på 424 meter, og dannet lavastrømmer som dekket 25 km².
Historisk sett er jordens mest aktive sinderkjegle Cerro Negro i Nicaragua. Den er en del av en gruppe på fire unge sinderkjegler nordvest for Las Pilas-vulkanen. Siden den ble dannet i 1850 har den hatt over 20 utbrudd, der de siste forekom i 1992, 1995 og 1999.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Photo glossary of volcano terms» (på engelsk). United States Geological Survey – Volcanic Hazard Program. Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 30. juli 2007.