Siciliansk barokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirkefasade i Ragusa Ibla på Sicilia

Siciliansk barokk er den særegne form for barokk arkitektur som fikk fotfeste på øya Sicilia utenfor sørspissen av Den italienske halvøy på 1600- og 1700-tallet. Stilarten er lett gjenkjennelig ikke bare ved sine typiske barokke kurver, men også ved sine masker og putti.

Den sicilianske barokk fikk en bred og rask start etter at et stort jordskjelv i 1693 førte til store gjenoppbygningsprosjeter. Lokale arkitekter, ofte med utdannelse fra Roma, fikk nærmest fritt frem til å utfolde og utvikle seg. Omkring 1730 kan man si at den sicilianske barokken var blitt distinkt og hadde funnet sin form. Fra 1780-årene ble den imidlertid gradvis avløst av nyklassisistisk arkitektur.