Shennong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Shen Nong»)
Shennong
Shennong

Shennong (kinesisk: 神農 eller 神農氏 eller 神農大帝; / 神农, 神农氏, 神农大帝; pinyin: Shénnóng, Shénnóngshi, Shénnóng Dàdì, Wade-Giles: Shen-nung, «den guddommelige jordbruker») var i kinesisk mytologi en av «de tre herskere», de myteomspunne kulturheroer som skal ha grunnlagt den kinesiske sivilisasjon. Han fremstilles iblant med oksehode.

Shennong kan opprinnelig ha vært en gud som ble knyttet til svedjebruk, men han er mest omtalt som den som innførte jordbruk og legekunst i Kina. Ved å smake på alle ville urter lærte han seg og andre hvilke som var nyttige og hvilke som var giftige.

Som formentlig bror av Den gule keiser var han i mytologien en av han-kinesernes urfedre. Også i Vietnam betraktes han som urfar.

Shennong skal sammen med Fuxi og Huangdi han medvirket i oppfinnelsen av musikkinstrumentet guqin.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anthony Christie: Chinese Mythology. Feltham: Hamlyn Publishing, 1968. ISBN 0600006379.
  • K. C. Wu: The Chinese Heritage. New York: Crown Publishers, 1982. ISBN 0-517-54475X.