Selveiende institusjon
En selveiende institusjon er en organisasjon som er selvstendigt virkende, uten at noen kan råde over den. En selveiende institusjon er en juridisk person som kan ha rettigheter og plikter.
Det finnes en rekke forskjellige former for selveiende institusjoner, herunder:
- stiftelser
- utdannelsesinstitusjoner
- barnehaver
- pleiehjem
- institusjoner med tilbud til utsatte grupper (omsorgshjem, krisesentra, væresteder m.v.)
- sparekasser
- pensjonskasser
- hypotekbanker
Innenfor det offentlige har man også en rekke selveiende institusjoner. Det dreier seg blant annet om institusjoner som utdeler offentlige midler til øremerkede formål, for eksempel Statens Kunstfond.
Dertil finnes en særlig form, som skiller seg ut, nemlig selveiende institusjoner innenfor den statlige forvaltning. Disse er i motsetning til private («ekte») selveiende institusjoner ikke sikret mot inngrep fra statens side, herunder at deres formue ikke er beskyttet av Danmarks grunnlov § 73 om eiendomsrettens ukrenkelighet. De private selveiende institusjoner er beskyttet av ejendomsretten i grunnlovens § 73. Selveiende institusjoner kan også være et fond. Tross selveiekonstruksjonen er institusjonene underlagt omfattende offentlig tilsyn. I juridisk forstand er selveiende institusjoner ikke en del av den offentlige forvaltning, men er dog stadig underlagt forvaltningsloven og offentlighedsloven.