Vis kilden til Rhuddlan-statuttene

{{Storbritanniadannelse}}
[[Fil:Rhuddlan Castle.jpg|thumb|Statuttene ble nedfelt i [[Rhuddlan Castle]]]]
'''Rhuddlan-statuttene''' var et sett statutter med lovs kraft som ble nedfelt [[3. mars]] [[1284]] av [[Edvard I av England]] etter hans erobring av [[Wales]]. 

De har navn etter stedet hvor de ble undertegnet, [[Rhuddlan Castle]] i det nordlige Wales, som var bygget som en av festningene i Edvard Is «jernring» av festninger under felttoget mot waliserne. 

Etter [[Llywelyn ap Gruffydd]]s nederlag i [[1282]] kontrollerte Edvard I Wales, og innlemmet det i praksis i kongeriket [[England]]. Han begynte så tiltak, militære og sivile, for å pasifisere området. 

Statuttene delte Llywelyns rike [[kongedømmet Gwynedd|Gwynedd]] i tre deler: [[Anglesey]], [[Merionetshire|Merioneth]] og [[Carnarfonshire|Caernarvon]]. De innførte også det engelske lovsystemet, og åpnet for at kongen kunne utnevne embetsmenn i Wales, som [[sheriff]]er, [[bailiff]]er og likskuemenn. Det ble også opprettet nye embeter, ''justice'' og ''chamberlain'', som assistanse til sheriffen. 

En del walisiske sedvanelover ble bevart, som detaljene i arveretten. [[Marcher Lord]]ene fikk beholde det meste av sin uavhengighet, slik de hadde hatt det før erobringen. 

Statuttene var virksomme frem til [[1536]], da de ble erstattet av [[Henrik VIII av England|Henrik VIIIs]] ''[[Laws in Wales Acts 1535-1542|Law in Wales Acts]]''.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Wales' historie]]
[[Kategori:Britiske lover]]