Reisen mot Vest
Reisen mot Vest (kinesisk: 西游记; pinyin: Xīyóujì; Wade-Giles: Hsiyu-chi) er en av de fire klassiske romaner i kinesisk litteratur. Den ble opprinnelig utgitt anonymt i 1590-årene under Ming-dynastiet. Selv om det ikke finnes noen direkte beviser på hvem som skrev historien, tilskriver man tradisjonelt forfatterskapet til Wu Cheng'en.
Romanen er en fiktiv og mytologisk beretning om den buddhistiske munk Xuanzangs pilegrimsferd til India under Tang-dynastiet for å hente sutraene. Bodhisattvaen Guan Yin gir, etter ønske fra Buddha Amitabha, denne oppgaven til munken og hans tre disipler og beskyttere: apen (Sūn Wùkōng), grisen (Zhū Bājiè) og sandmonsteret Shā Wùjìng.
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Romanen er på 100 kapitler. Teksten skifter mellom vers og prosa, hvor versene særlig brukes for å beskrive omgivelser, personer og kamper.
Romanen kan inndeles i fem seksjoner (eventuelt fire dersom man betrakter kap. 8-12 som en enhet):
- Kapitel 1-7: En frittstående prolog. Disse kapitlene handler utelukkende om Sūn Wùkōng: hans fødsel, studier under patriarken Subhodi, hvordan han forstyrrer (den østlige, taoistiske) himmelens orden og til sist innesperres av Buddha. Sun Wukong fødes ut av en stein som næres av de fem elementer. Han lærer tao, 72 polymorfe transformasjoner, kamp, udødelighetens hemmeligheter, og får ved list og kraft tilnavnet Qitian Dasheng (forenklet kinesisk: 齐天大圣; tradisjonell kinesisk: 齊天大聖), en «store himmelens likeman og vismann» Hans krefter vokser i den grad at de kan måle seg med alle de østlige (taoistiske) guddommene. Prologen ender i Suns opprør mot Himmelen etter å ha fått seg en stilling i det himmelske embedsverket. Hovmod står for fall når Buddha klarer å fange ham under et fjell, og forsegler det med en talisman i fem hundre år.
- I Kapitel 8 beslutter Buddha seg for å overrekke hellige skrifter til kineserne. Han sender Guān Yīn til Kina for å finne en pilegrim som kan hente skriftene. Underveis finder Guān Yīn de kommende disiplene.
- Kapitel 9-12 forteller om Xuán Zàngs bakgrunn samt om den kinesiske keisers beslutning om å avholde en offertjeneste for de døde.
- Kapitel 13-97 beskriver selve reisen og de mange prøvelsene Xuán Zàng må tåle underveis. Karakteristisk for disse prøvelsene er at munken blir tatt til fange av et eller annet uhyre og må søke hjelp fra disiplene for å komme fri. Ved Sūn Wùkōngs styrke og snedighet, ofte med hjelp fra himmelen, klarer de å beseire uhyret.
- Kapitel 98-100 forteller om møtet med Buddha, turen tilbake, samt om belønningene til de fem hovedpersonene.
Religiøs bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Romanen låner inspirasjon fra tradisjonell kinesisk folketro. Buddhisme, taoisme og konfucianisme. Reisen har et buddhistisk formål. Ofte har uhyrene forkledd seg som taoister, og som Sun Wukong forteller en konge i kapitel 47: «Jeg håper du vil ære de tre religioners enhet: hedre buddhistmunkene, også hedre taoistene, og sørge for å understøtte de talentfulle.»
En lang rekke guder og mytiske personer opptrer i romanen, og hjelper ofte Sun med å beseire uhyrene. Guan Yin, Lao-tse og Jadekeiseren med hele hans hoff opptrer hyppig, og landskapets lokale guddommer kommer når Sun Wukong kaller.
Svensk oversettelse[rediger | rediger kilde]
I Sverige er hele verket blitt utgitt i fem bind 1995-1996 i en oversettelse av Göran Malmqvist.
Litteraturkritiske studier[rediger | rediger kilde]
- James S. Fu: Mythic and Comic Aspects of the Quest. Singapore: Singapore University Press, 1977.
- C.T. Hsia: «The Journey to the West», i The Classic Chinese Novel. New York: Columbia UP, 1968. 115–164.
- Karl S.Y. Kao: «An Archetypal Approach to Hsi-yu chi», i Tamkang Review 5, no.2 (Oct 1974). 63–98.
- Andrew Plaks: The Four Masterworks of the Ming Novel. Princeton: Princeton UP, 1987. 183–276.
- Andrew Plaks: «Journey to the West», i Miller, Barbara S. (red.): Masterworks of Asian Literature in Comparative Perspective. New York – London: M.E. Sharpe, 1994. 272–284.
- Anthony C. Yu: «Two Literary Examples of Religious Pilgrimage: The Commedia and the Journey to the West», i History of Religions 22, no. 3 (Feb 1983). 202–230.