Raytracing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et bilde som er fremstilt ved hjelp a v raytracing.

Raytracing er en algoritme[1][2][3] for å beregne synligheten av tredimensjonale objekter fra et bestemt punkt i rommet.

Teknikken kan produsere realistiske bilder, vanligvis bedre enn typiske metoder for rendering, men koster mer tid. Derfor er raytracing best for programmvare hvor ting kan rendre sakte. Men teknikken kan også brukes blant annet i rendringrer i sanntid, som demoer, hvor det brukes for å gi bedre visuelle effekter. Raytracing kan simulere mange optiske effekter, som refleksjon og refraksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arthur Appel: Some Techniques for Shading Machine Renderings of Solids. In Proceedings of the Spring Joint Computer Conference 1968. S. 37–45. AFIPS Press, Arlington
  2. ^ Mathematical Applications Group, Inc.: 3-D Simulated Graphics Offered by Service Bureau. Datamation 13, 1 (Feb. 1968): 69, ISSN 0011-6963
  3. ^ Robert Goldstein, Roger Nagel: 3-D Visual Simulation. Simulation 16, 1 (Jan. 1971): 25–31, ISSN 0037-5497

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

datastubbDenne datarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.