Plassen mellom skog og fjell
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
«Plassen mellom skog og fjell» er en gammel utvandrervise fra ca. 1880. Den var meget populær, og en rekke tekstforfattere har fått den registrert som «sin». Den er også spilt inn på en rekke plater, blant annet Frem fra Glemselen kap. 7 med Rita Engebretsen.
Teksten[rediger | rediger kilde]
- Plassen mellom skog og fjell var barndomshjemmet mitt,
der er ikke mer igjen hvor far og mor har slitt.
Her var blomsterflor og sol i lykkens ungdomsår,
plukket blåveis til vår mor og takk fra hånden får.
Ref: Minner om plassen blant skog og fjell lever i litt sinn,
der hvor jeg lekte til langt på kveld lever i mitt sinn. - Her var søskenkjærlighet i hjemmets lune favn,
trass i fattigdom og nød i ødemarkens rand.
Til den store barneflokk ble hjemmets kår for små
jeg ble voksen reiste bort på egne ben å stå. - I stille stund jeg vandrer nå med alle minners rus,
opp til der som plassen lå i skogens øde sus,
plassen er forfalt og grå men minnet lever enn,
om de vakre ungdomsår blant øde skog og fjell.