Paradoksal intensjon
Den paradoksale intensjon beskriver en hverdagserfaring som går ut på at det en prøver å oppnå, gjerne ender med det stikk motsatte.
Fenomenet er beskrevet av apostelen Paulus i ett av hans brev.
Den paradoksale intensjons metode[rediger | rediger kilde]
Victor Frankl snudde forholdet på hodet og innførte den paradoksale intensjons metode som en måte for mennesker med fobier og vegringer til å få kontroll over sine problemer. Den gikk i korthet ut på, etter flere forgjeves forsøk, å forsøke bevisst å oppnå det motsatte av det en (egentlig) ønsket. De færreste var i stand til å rødme, dåne eller oppvise panikkadferd på kommando, og fikk dermed en innfallsvinkel for å slippe.
Metoden vant en viss popularitet omkring 1960-årene, men har siden gått noe i glemmeboken, selv om den ifølge tilhengerne var enkel og relativt effektiv og krevde et minimum av støtteterapi.
En ny vinkling og videreutvikling kan spores i måten en driver terapi med psykiske traumeopplevelser, der ofrene kan oppleve «flashbacks» som de ikke kan kontrollere. Terapeuten vil da hjelpe med å etablere styring over fenomenet, slik at paradokset «ikke nå igjen, da!» blir opphevd.