Numedalsbåten (Norefjord)

Numedalsbåten, som nå er forsvunnet, var en meget spesiell pramtype i området omkring den smale innsjøen Norefjorden i øverste del av Numedalslågen mellom Rødberg og Veggli i bygdene Nore.

Norefjorden

Den lange og smale innsjøen Norefjorden som også er Numedalslågens bredeste del langs Numedal, har et nesten ufremkommelig terreng rundt seg. Det er til dels bratt, kronglete og skogkledt rundt innsjøen og lågen at båten som et viktig fremkomstmiddel var nesten enestående på landsbygda i begynnelsen av 1900-tallet. Folk tok båten i bruk for å komme seg til skolen, til handelsmannen, til kirken og til venner og kjente. Norefjorden var også fiskerikt at det var mye garnfiske fra båter der.

Fotografiet fra Kollansrud

Den forsvunne pramtypens eksistensen er dokumentert med et enestående fotografi tatt i 1916 av et begravelsesfølge på flere prammer på øvre Norefjord utenfor Kollansrud gård. K.H. Børresen kom dit med sitt fotografiske apparat og tok et meget talende og sensasjonelt bilde som vist en liten flåte av prammer hvorav en pram med en påhengsmotor på akterspeilet, noe av det første som er sett i Norge.

Det var den populære «altmuligmannen» i bygda, Elling Nilsen Kollansrud, som skulle begraves. Prammen med påhengsmotoren var Tor Sandnæs' båt. På bildet ser man en meget eiendommelige pramtype i flere varianter som ikke har den samme fasong som dagens lågendalsprammen. Ole T. Sandnæs som var bare fire år gammel den gang, levde fremdeles i 1990-årene og lot seg intervjues av Gøthe Gøthesen om prammen med påhengsmotoren. Sandnæs og et barnebarn av båtbyggeren, Kittil Våle, forklart at den første påhengsmotoren på prammen kom allerede i 1912. Den lokale båtbyggeren Kittil Våle bygde de første prammer med feste for påhengsmotorer på ferskvann.

Numedalsbåten

Den lokale betegnelsen på den eiendommelige pramtypen finnes ikke lenge, og prammen fra Norefjord dermed blir kalt «numedalsbåt» i mangel på annet. Byggemåten for en slik pram fra øvre Norefjord er noe forskjellige fra den typiske byggemåten for den vanlige båttypen på Lågen, men har flere felles trekk som å ha en flat bunn med tre bordplanker som er lagt butt i butt, men natene der kant settes mot kant, har blitt dekket med lekter eller slitelister. Konstruksjonen vist seg å være noe svakt og dermed ble senere prammer bygget med bare et bunnbord. Denne pramtypen som skilt seg fra lågendalsprammen, ble derfor kalt «enbordinger» lokalt sett langs Numedal.

Utseendet på Numedalsbåten er meget forskjellige fra andre samtidige prammer med få unntak som et noe større forspeil, også kalt «nesespeil», hevet over vatnet og med spring både for og akter på båtens lengde. Den er klinkbygget med flere bordplanker, men fra nederst bord som er utfallende over vannet, er den øverste bordgangen loddrett og som hadde blitt skrånet pent av slik at den bare var et par tommer bred mot forspeilet. Numedalsbåten som sett på bildet var smalt og lang slik at den kan ha to setter med årekeiper. Tre av de åtte båtene på bildet fra 1916 hadde et sett årekeipe helt forut uten tofte for roeren.

Kittil Hvåle

Båtbyggeren Kittil Våle (også het «Hvåle») som bygget flere av prammene på bildet, var en fremgangsrik prambygger med store ferdigheter i snekring, spesielt ved pinnestolfabrikasjon, og derfor bygde ikke så mange båter, men var kjent for sine meget gode ferdigheter som båtbygger lokalt sett. Våle gjorde nesten alt for egne hånd og hentet ut virke fra sengrodde grantrær kalt «hardgran» på samme måte som alle andre båtbyggerne langs Numedalslågen, men tok i bruk krumvokste furu for spanter.

Hemmeligheten bak hans suksess var at han konstruere akterenden meget nøysomt så den skulle være formet med akterspeilet noe hevet over vatnet. Formålet var at båten skulle «slapp vannet» meget lett. Dermed var hans båtene ansett for å være meget lettrodde, og han hadde vært med på å montere en påhengsmotor av god, gammel årsgang siden 1912 på «sine» prammer.

Se også

• Lågendalspram

Litteratur

• Gøthe Gøthesen: Den siste reis- med pram fra Numedal, Kysten, Oslo
• Gøthe Gøthesen: Motorbåten- Fra snekke til motorkrysser, fra feriested til smuglertokt 1997 ISBN 82-00-22771-5