Loven om den ekskluderte tredje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Loven om den ekskluderte tredje er et logisk prinsipp som uttrykker at alternativene A og ikke-A utelukker hverandre. Utsagnene «jorden er flat» og «jorden er ikke flat» er f.eks. uttømmende alternativer, dvs. at det ikke tillater noen tredje mulighet. På latin er prinsippet kjent som tertium non datur («et tredje er ikke gitt»).

I klassisk logikk tolket man loven om den ekskluderte tredje enda strengere: Man mente at ethvert utsagn måtte være enten sant eller falsk, at det altså bare fins to sannhetsverdier. En slik tolkning av loven om den ekskluderte tredje har vist seg å være uholdbar. Dette illustreres av flerverdilogikken, som tar høyde for flere sannhetsverdier enn sann og falsk.