Kreis Weißwasser
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Kreis Weißwasser | |||
|---|---|---|---|
|
| |||
| Delstat | Bezirk Cottbus | ||
| Status | Landkreis | ||
| Opphørt | 1994 | ||
| Hovedstad | Weißwasser | ||
| Areal | 524,8 km² | ||
| Befolkning | 58 760 (3. oktober 1990) | ||
| Bef.tetthet | 112 innb./km² | ||
| Offisielle språk | Tysk | ||
Kreis Weißwasser (sorbisk: Wokrjes Běła Woda) var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Cottbus i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Weißwasser.
Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Weißwasser. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Görlitz og Landkreis Niesky til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kreis Weißwasser lå i den sørøstlige delen av DDR på grensen mot Polen. Karakteristisk for hele kretsen var et omfattende skogsområde, som først i midten av 1800-tallet ble ryddet på grunn av jordbruk, industrialisering, dagbrudd og den militære Truppenübungsplatz Oberlausitz.
I nordøst ligger Muskauer Faltenbogen, som har sitt høyeste punkt i det 163 meter høye Drachenberg.
Dagbruddet Tagebaus Nochten i nordvest var inntil 1974 i det 420 hektar store Außenhalde Mulkwitz, 34 meter over terrenget. Det høyeste punktet lå likevel i den sørlige delen av kretsen. Dagbruddet Reichwalde som fantes fra 1985 til 1987, befant seg 40 meter over terrenget.
Gjennom den midterste delen av kretsen gikk i øst-vest retning et av mellom-Europas største flyvesandområder. De opp til 25 meter høye og tidvis flere kilometer lange sanddynene ble delvis ødelagt av dagbrudd og gruvedrift.
Gjennom kretsen befinner det seg mangfoldige naturlige såvel som kunstig bygde vatn og innsjøer. Blant de største i nord er Halbendorfer See, Jahnteich og Braunsteich. I den sørlige delen av kretsen finnes en del av Oberlausitzer Heide- und Teichlandschaft.
Elven Lausitzer Neiße utgjorde kretsens østlige grense, mens dens vestlige grense delvis bestod av side-elven Schwarzen Schöps. Mellom elvene Spree og Neiße fløt det mellomeuropeiske vannskillet, deriblant gjennom kretsens hovedsete Weißwasser. Landskaps-dannende side-elver til Spree er elven Struga i nord, såvel som Schwarze Schöps i sør og dens side-elv Weiße Schöps.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Gjennom en beslutning fra den sovjetiske militæradministrasjonen ble den vestlige delen av Neiße innenfor Landkreis Rothenburg (Oberlausitz) den 9. juli 1945 beliggende innen for Sachsen. Den 16. januar 1947 ble denne kretsen og nabokretsen Landkreis Görlitz slått sammen til den nye kretsen Landkreis Weißwasser-Görlitz, med hovedsete i Weißwasser. Den 12. januar 1948 ble den omdøpt til Kreis Niesky.
I 1952 ble Kreis Weißwasser dannet av deler av Landkreis Rothenburg og kommunen Kromlau fra Landkreis Sorau (Lausitz). Kretsen var nesten identisk med området vest for elven Neisse, og størstedelen av Standesherrschaft Muskau, som i mange århundrer tidligere hadde omfattet Kromlau, Pechern og Wunscha nord for elven.
Ved Tysklands gjenforening ble Kreis Weißwasser omdannet til en Landkreis innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med kretsene Landkreis Görlitz og Landkreis Niesky til den nye kretsen Niederschlesischer Oberlausitzkreis som eksisterte frem til 2008.
Våpenskjold
[rediger | rediger kilde]Den 25. oktober 1990 besluttet Kretsdagen å innføre et våpenskjold, basert på våpenskjoldet til Landkreis Bautzen. De vite sølvfargede bølgene på blå bakgrunn symboliserer bokstaven W i Weißwasser. Våpenskjoldet ble anerkjent av regjeringspresidiet i Dresden den 22. mars 1991.
Byer og kommuner
[rediger | rediger kilde]Den 3. oktober 1990 bestod kretsen av 25 kommuner, herunder 2 byer. Gjennom kommunesammenslåinger ble antallet kommuner redusert til 22 i 1992, 17 i 1994, og deretter til 10 i 1999.
| # | Bykommuner |
|---|---|
| 1 | Bad Muskau (oversorbisk: Mužakow) |
| 2 | Weißwasser (oversorbisk: Běła Woda) |
| # | Kommuner |
|---|---|
| 3 | Boxberg (sorbisk: Hamor) |
| 4 | Daubitz (sorbisk: Dubč), fra 1992 en del av Rietschen |
| 5 | Gablenz (sorbisk: Jabłońc) |
| 6 | Groß Düben (sorbisk: Dźěwin) |
| 7 | Halbendorf (sorbisk: Brězowka) |
| 8 | Klein Priebus (sorbisk: Přibuzk), fra 1994 en del av Krauschwitz |
| 9 | Krauschwitz (sorbisk: Krušwica) |
| 10 | Kringelsdorf (sorbisk: Krynhelecy) |
| 11 | Kromlau (sorbisk: Kromola) |
| 12 | Mühlrose (sorbisk: Miłoraz) |
| 13 | Mulkwitz (sorbisk: Mułkecy) |
| 14 | Nochten (sorbisk: Wochozy), fra 1994 en del av Boxberg |
| 15 | Pechern (sorbisk: Pěchč), fra 1994 en del av Krauschwitz |
| 16 | Reichwalde (sorbisk: Rychwałd) |
| 17 | Rietschen (sorbisk: Rěčicy) |
| 18 | Rohne (sorbisk: Rowno) |
| 19 | Sagar (sorbisk: Zagor), fra 1994 en del av Krauschwitz |
| 20 | Schleife (sorbisk: Slepo) |
| 21 | Skerbersdorf (sorbisk: Skarbišecy), fra 1994 en del av Krauschwitz |
| 22 | Teicha (sorbisk: Hatk), fra 1992 en del av Rietschen |
| 23 | Trebendorf (sorbisk: Trjebin) |
| 24 | Viereichen (sorbisk: Štyri Duby), fra 1992 en del av Rietschen |
| 25 | Weißkeißel (sorbisk: Wuskidź) |