Kontrastiv lingvistikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kontrastiv lingvistikk er en praksisrettet lingvistisk tilnærming til å forklare forskjeller og likheter mellom oftest to ulike språk. Metoden står i kontrast til mer tradisjonelle komparative metoder.

De mer tradisjonelle studier av lingvistikk har gjerne vært basert på komparative metoder. Formålet har da vært å finne familære relasjoner mellom språkene, eller å trekke opp historiske linjer i utviklingen av ett elle flere språk sett i sammenheng med andre. Innen kontrastiv lingvistikk er intensjonen å finne ut på hvilke områder språkene er forskjellige i et søk etter å finne svar på praktiske problemer. Metoden nyttes gjerne i opplæringen av nytt språk, der den kontrastive metoden kan gi svar på hvorfor det nye språket oppleves spesielt vanskelig eller ulogisk.