Kjøpekraftsparitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
KKP av BNP for verdens land (2003). USA er brukt som grunnlag og deres indeks er derfor 100. Den høyeste indeksverdi er Bermudas på 154, hvilket betyr at de samme varer er 54% dyrere på Bermuda enn i USA.

Kjøpekraftsparitet (KKP), på engelsk purchasing power parity (PPP), går ut på at man får kjøpt den samme mengden varer i utlandet som man ville gjort i sitt eget land etter å ha tatt hensyn til valuta-kursene. Teorien om kjøpekraftsparitet er at med en gitt valuta skal man være istand til å kjøpe den samme mengde av varer i alle land.[1] Prisen på en Big Mac i ulike land er blitt brukt av avisen The Economist for å rekne ut kjøpekraftsparitet. Kjøpekraftsparitet kan blant annet benyttes for å sammenligne levestandard, og kan bidra til å gi et mer korrekt bilde enn kun BNP.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mankiw, N. Gregory (2004): Principles of Economics, 3. utg., South-Western, Ohio, ISBN 0-324-20403-5, s. 688