Kyivs metro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kievs metro»)
Metroen i Kyiv
Київський метрополітен
Basisdata
TransporttypeMetro
StedKyiv i Ukraina
Åpnet6. november 1960
Drift
EierKyiv kommune
Sporlengde65,18 km
Antall linjer3
Antall stasjoner52
Antall passasjerer1,38 million daglig (anslag)

Metroen i Kyiv[1] er T-banesystemet i Ukrainas hovedstad Kyiv. Metroen ble satt i drift i 1960, og er dermed Ukrainas første T-banesystem, og det tredje i Sovjetunionen etter Moskvas metro og St. Petersburgs metro. Metroen i Kyiv har 1,38 millioner daglige passasjerer, og står for 42,5 % av byens offentlige transport målt i antall reisende.

Linjer[rediger | rediger kilde]

Metroen har[når?] tre linjer i drift (markert med rødt, grønt og blått på metrokartet), og én linje under bygging[når?] (markert i oransje). Den røde linjen (M1) ble satt i drift i 1960, mens den blå (M2) og den grønne (M3) ble satt i drift i henholdsvis 1976 og 1989.

Kyivs metro har 52 stasjoner. Omtrent halvparten ligger svært dypt (på samme måte som i Moskva), mens den andre halvparten ligger like under jorden eller på bakkenivå.

Alle linjene har navn som korresponderer med de endestasjonene som opprinnelig var planlagt i 1945; eksempelvis skulle linje M1 Svyatoshinsko–Brovarska etter planen vært ført frem til byen Brovary, men stopper 11 km unna på stasjonen Lisova.

M1 (Svyatoshinsko–Brovarska)[rediger | rediger kilde]

Linjen Svyatoshinsko–Brovarska er totalt 22,7 km lang, og angitt med en rød linje på metrokartet. Det er 18 stasjoner på linjen; tolv av dem er under bakken. Linjen er hovedlinjen i Kyivs metronett, og det er 550 000 passasjerer som reiser med den hver dag[når?]. Korteste distanse mellom to stasjoner på linjen er avstanden mellom stasjonene Teatralna og Khreschatyk; avstanden er på 766 m. Lengste distanse mellom to stasjoner på rød linje er mellom Beresteiska og Shuliavska; avstanden er der på 2,3 km.

Linjen består av følgende stasjoner:

  1. Akademmistechko
  2. Zhytomyrska
  3. Sviatoshyn
  4. Nyvky
  5. Beresteiska
  6. Shuliavska
  7. Politekhnichnyi Instytut
  8. Vokzalna
  9. Universytet
  10. TeatralnaZoloti Vorota Line 3
  11. KhreshchatykMaidan Nezalezhnosti Line 2
  12. Arsenalna
  13. Dnipro
  14. Hydropark
  15. Livoberezhna
  16. Darnytsia
  17. Chernihivska
  18. Lisova

M2 (Obolonsko–Teremkivska)[rediger | rediger kilde]

Linjen Obolonsko–Teremkivska er 21 km lang og markert med en blå linje på metrokartet. Det er 18 stasjoner på strekningen. Linjen har mer en 460 000 reisende passasjerer hver dag[når?].

Korteste distanse mellom to stasjoner på blå linje er mellom Palats "Ukraina" og Lybidska; avstanden på den strekningen er 835 m. Den lengste avstanden mellom to stasjoner på blå linje er strekningen mellom Obolon og Pochaina; avstanden mellom de to stasjonene er på 1,7 km.

Linjen består av følgende stasjoner:

  1. Heroiv Dnipra
  2. Minska
  3. Obolon
  4. Pochaina
  5. Tarasa Shevchenka
  6. Kontraktova Ploshcha
  7. Poshtova Ploshcha
  8. Maidan NezalezhnostiKhreshchatyk Line 1
  9. Ploshcha Ukrainskykh HeroivPalats Sportu Line 3
  10. Olimpiiska
  11. Palats "Ukrayina"
  12. Lybidska
  13. Demiivska
  14. Holosiivska
  15. Vasylkivska
  16. Vystavkovyi Tsentr
  17. Ipodrom
  18. Teremky

M3 (Syretsko-Pecherska)[rediger | rediger kilde]

Linjen Syretsko-Pecherska er 23,8 km lang og markert med en grønn linje på metrokartet. Det er 16 stasjoner på linjen; alle stasjonene befinner seg under bakken. Linjen har mer en 350 000 reisende passasjerer hver dag[når?]. Korteste distanse mellom to stasjoner på denne linjen er mellom stasjonene Zoloti Vorota og Palats Sportu; det linjestrekket er på 788 m. Lengste distanse er strekningen mellom stasjonene Vydubychi og Slavutych, som er på 3 km.

Linjen består av følgende stasjoner:

  1. Syrets
  2. Dorohozhychi
  3. Lukianivska
  4. Lvivska Brama This station is under construction. (ikke ferdigbygget)
  5. Zoloti VorotaTeatralna Line 1
  6. Palats SportuPloshcha Ukrainskykh Heroiv Line 2[2]
  7. Klovska
  8. Pecherska
  9. Zvirynetska[2]
  10. Vydubychi
  11. Telychka This station is under construction. (ikke ferdigbygget)
  12. Slavutych
  13. Osokorky
  14. Pozniaky
  15. Kharkivska
  16. Vyrlytsia
  17. Boryspilska
  18. Chervony Khutir

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Metroen drives nå[når?] av et privat selskap eiet av det offentlige, etter at dette ble skilt ut fra jernbanedepartementet tidlig på 1990-tallet. Driftsinntektene er tredelte; i tillegg til offentlige overføringer (både fra stat og kommune) får metroen også inntekter fra billettsalg og fra reklame.

Metrobygging er skilt ut i et eget datterselskap. Videre utbygging av linjenettet ble finansiert både med overskudd fra metrodriften og med egne overføringer fra stat og kommune.

Billettsystem[rediger | rediger kilde]

Pollettene brukt som betalingsmiddel på metroen

Metroen har[når?] en flat takst på 8.0 hryvnia uansett lengde på reisen.

Betalingen skjer ved bruk av forhåndskjøpte polletter, som kjøpes i automater på stasjonene. Noen stasjoner tar også mynter på 50 kopijky direkte. Det finnes også en månedskortordning med et kort med magnetstripe.

Billettprisen var opprinnelig 50 sovjetiske kopek, men etter revalueringen av rubelen i 1961 ble prisen satt til 5 kopek. Denne prisen holdt seg stabil i 30 år. Etter Sovjetunionens fall gikk Ukraina inn i en periode med hyperinflasjon, og i 1996 var den nominelle prisen oppe i 30 000 rubler. Etter at ukrainerne strøk fem nuller i valutareformen samme år, gikk prisen ned til 0,3 hryvnja. Siden den gang har det bare vært én prisøkning, til 2,0 hryvnja i 2010. Billettprisen bestemmes (i alle fall på papiret) av kommuneadministrasjonen, og skal godkjennes av staten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Transkripsjon: ukrainskКиївський метрополітен, Kyjivske metropoliten, el. Київське метро, Kyjivske metro, russiskКиевское метро, Kievskoe metro
  2. ^ a b «Metro stations and a number of streets were renamed in Kyiv». Ukrayinska Pravda|Historival Pravda. 19. mai 2023. Besøkt 18. juni 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]