Kongedømmet Iberia
-en.svg)
Iberia (georgisk: იბერია, Latin: Iberia og Iberi, gammelgresk: Ἰβηρία), også kjent som Iveria (georgisk: ივერია), var et navn som de gamle grekerne og romerne ga det gamle georgiske kongedømmet Kartli[1] mellom det 4. århundre f.Kr. og 400-tallet. Kongedømmet befant seg i det som i dag utgjør den østlige og sørlige delen av Georgia.[2][3]
Benevnelsene Kaukasisk Iberia eller Østlige Iberia brukes også, for å skille mellom dette kongedømmet og Den iberiske halvøy. Dette kongedømmet la grunnlaget for den senere georgiske statsdannelse, og utgjorde sammen med Kolchis kjernen i det som senere ble den georgiske befolkningen.[4][5]
Pharnavaz I av Iberia (datert til 200-tallet f.Kr.) nevnes som en betydningsfull hersker i oldtiden. Han grunnla Pharnavasidenes dynasti. Pompeius Magnus invaderte landet i 65 f.Kr., men etablerte ikke permanent kontroll. Siden fikk romerne riket på sin side. Mens Kolchis ble gjort til en romersk provins, ble Iberia et protektorat.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Course of Ancient Geography, Henry Immanuel Smith, s. 279
- ^ The Roman Eastern Frontier and the Persian Wars, Geoffrey Greatrex, Samuel N. C. Lieu, s. 82
- ^ The Emperor Domitian, Brian W. Jones, s. 156
- ^ The Making of the Georgian Nation, Ronald Grigor Suny, s. 13
- ^ Readings in the History of the Ancient World, William Coffman McDermott, Wallace Everett Caldwell, s. 404