Kaste på stikka
Foto: Aage Storløkken, Byhistorisk samling, Oslo Museum.
Kaste på stikka er et pengespill som var et vanlig vårsyssel blant norske gutter og jenter i etterkrigstida, fram til de store femøringene gikk ut av sirkulasjon i første halvdelen av 1970-årene eller til de mindre femøringene gikk ut først i 1980-åra.[1]
For de ubemidlede var varianten med øl- eller bruskork av kapseltype vanlig. Ikke sjelden forsøkte da enkelte å legge ekstra vekt inn i kapselen i form av jord eller leire. Hvis man ønsket en mer myntaktig kork, var det ikke uvanlig å flate ut korken ved å legge den på trikke- eller togskinnen.
Man kunne spille etter ulike regler.[2] En kunne kaste myntene mot en stikke (pinne), mot en strek, mot en vegg—eller forsøke å lande innenfor en sirkel. Det finnes mange varianter av spillet, og det fantes ofte lokale regler og varianter. Felles var at underlaget måtte gi ens vilkår for alle spillerne, noe som ga at hardtråkket sand- eller grusdekke ble foretrukket. Fordeling av mynter eller korker foregikk etter avtalte regler, det vanligste var å "romle/hærte", men vinneren kunne også få alt eller dele potten ut igjen slik at alle kunne spille en ny omgang.
Spillets gang for de vangliste spilleformene er som følger:
Spillets gang for stikke, strek og vegg
[rediger | rediger kilde]Spillerne blir først enig om vinnerreglene (f.eks. vinner tar alt, alle får tilbake sine mynter/korker, etc). Deretter tar spillerne tur om å kaste mot mål ved å stille seg opp en etter en i startområdet, gjerne flere meter unna målet. I de fleste varianter av spillet kan hver spiller ta en ny tur, enten med en gang eller ved å vente til alle andre har kastet. Man kan ta så mange turer som man ønsker og har mynter/korker til.
Når ingen flere ønsker å kaste rangeres spillerne utifra avstand til mål—spilleren med kortest avstand er vinneren, spilleren med nest-kortest avstand tar andre plass, osv.
Myntene/korkene som ble kastet blir så fordelt basert på vinnerreglene man ble enige om før spillet startet. En populær vinnerregel var å "romle" (også kalt "hærte"): Vinneren samlet alle myntene/korkene i hendene og valgte enten kron eller mynt (opp eller ned for korker) før de romlet (ristet hendene) og slapp alle myntene/korker på bakken. Alle mynter/korker som landet med valgt side opp ble vunnet av vinneren. Alle myntene/korkene som ble liggende igjen blir så romlet av spilleren på neste plass i rangeringen, osv.
Spillets gang for sirkel
[rediger | rediger kilde]En sirkel skraveres i bakken og spilleren som lagde sirkelen stiller seg opp ved siden av. De andre spillerne stiller seg opp 3-4 meter unna.
De oppstilte spillerne tar nå tur på å kaste en mynt/kork i et forsøk på å lande innenfor sirkelen. Hvis mynten/korken lander utenfor sirkelen, blir den tatt av spilleren som står oppstilt ved sirkelen. Lander mynten innenfor sirkelen, kan den som kastet ta plassen til personen oppstilt ved sirkelen.
Spillet avsluttes når spillerne ønsker eller er tomme for mynter/korker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Historien om kaste på stikka». stikka.no. Besøkt 24. januar 2018.
- ^ «Regler». stikka.no. Besøkt 24. januar 2018.