Kampånd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Her sjekkes soldater under utdannelse ved Fort Benning, Georgia om deres fallskjermer fungerer korrekt (2004).
Skiskyting krever god kampmoral.

Kampånd, eller kampmoral, er evnen til å beholde troen på en institusjon eller et mål. Den uttrykkes gjerne gjennom selvsikkerhet, positivitet, disiplin og villighet til å utføre tildelte oppgaver.

Begrepet er spesielt relevant i forhold til militært personell. Etter at Carl von Clausewitz skrev Vom Kriege (Om krig) etter Napoleonskrigene ansees opprettholdelse av kampånd som et av de fundamentale prinsippene i krig, mens Basil Liddell Hart beskrev det enda mer fundamentalt:

SitatMålet for en nasjon i krig er å undertrykke fiendens vilje til motstand, og med minste mulige menneskelige og økonomiske tap for egen del.Sitat
– Basil Liddell Hart[1]

Til tross for kampåndens uhåndgripelige natur, kan den bli påvirket av materielle faktorer som lønning, mat og fysisk beskyttelse. I psykologisk krigføring kan et av målene være å bryte ned fiendes kampånd.

Kampmoral er ikke utelukkende et militært begrep, men er også vesentlig innenfor sport og idrett, særlig lagsport, som fotball, håndball, men også i individuelle idretter hvor individuelle idrettsfolk stiller sammen som lag som i stafett.Fotballspillere har god kampmoral forut og under en kamp, og god lagånd for å takle nederlag.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bassford, Christopher (1994): Clausewitz in English: The Reception of Clausewitz in Britain and America, 1815-1945, Oxford University Press, s. 142

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ulio, James (november 1941): «Military Morale» i: American Journal of Sociology 47 (3), The University of Chicago Press.