Kampånd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Her sjekkes soldater under utdannelse ved Fort Benning, Georgia om deres fallskjermer fungerer korrekt (2004).
Skiskyting krever god kampmoral.

Kampånd eller kampmoral (fransk: esprit de corps) er evnen til å beholde troen på en institusjon eller et mål. Den uttrykkes gjerne gjennom selvsikkerhet, positivitet, disiplin og villighet til å utføre tildelte oppgaver.

Begrepet er spesielt relevant i forhold til militært personell. Etter at Carl von Clausewitz skrev Vom Kriege (Om krig) etter Napoleonskrigene ansees opprettholdelse av kampånd som et av de fundamentale prinsippene i krig, mens Basil Liddell Hart beskrev det enda mer fundamentalt:

Sitat Målet for en nasjon i krig er å undertrykke fiendens vilje til motstand, og med minste mulige menneskelige og økonomiske tap for egen del. Sitat
– Basil Liddell Hart[1]

Til tross for kampåndens uhåndgripelige natur, kan den bli påvirket av materielle faktorer som lønning, mat og fysisk beskyttelse. I psykologisk krigføring kan et av målene være å bryte ned fiendes kampånd.

Kampmoral er ikke utelukkende et militært begrep, men er også vesentlig innenfor sport og idrett, særlig lagsport, som fotball, håndball, men også i individuelle idretter hvor individuelle idrettsfolk stiller sammen som lag som i stafett.Fotballspillere har god kampmoral forut og under en kamp, og god lagånd for å takle nederlag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bassford, Christopher (1994): Clausewitz in English: The Reception of Clausewitz in Britain and America, 1815-1945, Oxford University Press, s. 142

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ulio, James (november 1941): «Military Morale» i: American Journal of Sociology 47 (3), The University of Chicago Press.